• Statsminister Kjell Magne Bondevik og energiminister Einar Steensnæs må ha gode kontakter oppover dersom de våger å satse på at nedbør skal redde landet fra en kraftkrise.

JAN STEDJE

Dette er budskapet fra Sintef Energiforskning i Trondheim etter at nok et stort nytt norsk kraftprosjekt er havnet i møllposene. Denne gangen rammer det gasskraftutbyggingen i Skogn.

— Satt på spissen er det Vårherres terningspill som avgjør når en kraftkrise vil inntreffe. Energikrisen ligger og venter, og vil inntreffe første gang vi kommer ut for et nedbørsmessig tørt år, sier forskningssjef Petter Støa til Bergens Tidende.

— Hva skjer da?

— Det blir sonevis strømutkobling. En tid på døgnet mørklegging i Bergen, én i Oslo og én i Sogn og så videre, forklarer Støa.

Sier bare pang

— Idet du setter på radio og kaffetrakter skjer det: Stummende mørke. Midt på en kald vinterdag, ifølge Sintef-kollega Inge Gran.

Energiforskerne på Sintef, Nord-Europas største forskningsinstitusjon, har finregnet på konsekvenser av lite nedbør over ett års tid, et såkalt tørrår. Det er et urovekkende regnestykke:

— Energigapet (forskjell mellom produksjon og forbruk, red.anm.) blir stadig større, og vi blir stadig mer avhengig av kraftimport. Det er ingen lystelig situasjon for et land som ligger i utkanten av nettet. I et tørrår kan vi mangle ufattelige 35 milliarder kWh. Det er virkelig ille. Jeg er rimelig sikker at en krise vil komme innen tre til fire år, sier Støa.

— Hva skjer om det inntreffer et havari i kraftforsyningen på en kald vinterdag, når vi er så hardt presset?

— Med ingen reserver, slik situasjonen nå er blitt, kan det gi katastrofale følger slik som i California og i Tyskland. Strømmen kan bli skrudd av og på i fabrikker og sykehus for å spare. En annen farlig utvikling er at pengefolk nå begynner å investere i private, små kraftverk for å sikre seg selv i krisen som MÅ komme. Et klassesamfunn med energi og strøm forbeholdt noen få er ikke bra, sier Støa.

Forbrukerne skyldige

Flere av oss blir stående med skjegget i postkassen, dersom vi stoler bare på elektriske panelovner. Vi må rett og slett forberede oss på kraftkrisen, oppfordrer forskningssjefen.

— Norge er havnet i en paradoksal situasjon. Samtidig som vi forbrukere vil ha samme strømpris som før, og vil bruke stadig mer strøm i våre hus og hjem, er vi pådrivere i protester mot ny utbygging. Mot vannkraft, mot vindkraft, mot gasskraft og mot varmekraftanlegg i nabolaget. Som forbrukere må vi alle ta ansvaret for den strømsituasjonen vi er kommet i, sier sjefsforskeren på Sintef Energi til Bergens Tidende.