Tidligere fredag fikk Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) fredsprisen for sin kamp mot de giftige gassene.

I begrunnelsen for tildelingen ble blant annet situasjonen i Syria trukket frem. Der har hundrevis, kanskje tusenvis av syrere blitt drept med kjemiske våpen i løpet av de siste månedene.

Gassen Sarin var benyttet blant annet i angrepet i Ghouta i august, der flere hundre syrere ble drept.

Leiv Sydnes, professor ved Universitetet i Bergen og ekspert på kjemiske våpen, sa i den anledning til BT at det er umulig å finne gjerningsmennene ved å se på kjemikaliene.

— Giftgassen som har blitt brukt på steder som Ghouta kan ha blitt laget på et kjøkkenbord hvor som helst i Syria.

UiB-professoren har blant annet vært president i International Union of Pure and Applied Chemistry (IUPAC), som er involvert i arbeidet med konvensjonen om kjemiske våpen. Sydnes brukes også av en rekke inter¬nasjonale organisasjoner som ekspert på emnet.

En rekke gassangrep

- Utgangspunktet for produksjon av sarin er stoffer brukt i landbruket, stoffer som er lette å få fatt i. Når vi i tillegg vet at våpen som raketter kjøpes fra utlandet av alle parter i konflikten, og at opposisjonen og regjeringsstyrker stjeler fra hverandre, er det svært komplisert å finne de skyldige, sier Sydnes.

Regimet i Damaskus ha gjort seg skyldig i en lang rekke krigs-forbrytelser, inkludert tortur, massakrer og bombing av sivile mål.

Kjemisk krig regnes imidlertid som enda verre fordi den går over grensen mellom en slags jevnbyrdig krig og den feige krig. Kjemiske våpen skiller ikke - de dreper like godt barn som voksne, syke som friske, sivile som militære.

Ser bare én eneste grunn

Professor Sydnes kan bare se én eneste grunn til at kjemiske våpen er viktig for enkelte regimer:

- Antallet som er drept av kjemiske våpen er lavt i forhold til konvensjonelle våpen. Egentlig har jeg aldri forstått bruk av kjemiske våpen etter annen verdens¬krig - annet enn som skremsel, sier Sydnes.

De viktigste hendelsene i nye kjemiske våpens nyere historie beskriver han slik:

Under 1. verdenskrig brukte tyskerne klor og fosgen som våpen. Gassen ble sluppet ut av sylindre, og gikk der vinden blåste. Rundt 100.000 soldater døde av gass ved vestfronten.

Tyskland utviklet nervegass under annen verdenskrig, men turde ikke bruke den. De fryktet et tilsvarende motangrep.

På 1980-tallet brukte Saddam Hussein sennepsgass og sarin mot Iran og kurdere i eget land. Alt utstyr hadde de fått kjøpt fra USA og andre vestlige land.

I dag har 190 land i den så¬kalte Chemical Weapons Convention fra 1993 vedtatt å verken produsere, oppbevare eller bruke kjemiske våpen og nervegass - for eksempel sarin, senneps¬gass og fosgen.

Fire land - Angola, Nord-Korea, Egypt og Syria - har ikke underskrevet avtalen, mens to land - Burma og Israel - har skrevet under, men ennå ikke ratifisert avtalen.

Overraskelsesbesøk

- Hvor vanskelig er det å destruere kjemiske våpen i Syria?

- Det er en omstendelig prosess og strenge krav i forhold til miljø. I tillegg handler det om sikkerheten i et land med borgerkrig: Er de kjemiske stoffene på tanker, kan de destrueres i forbrenningsovner ved rundt 1000 grader. Mer komplisert er det om materialet befinner seg i granater og raketter. Her må ammunisjonen fjernes og delene demonteres før restene blir destruert.

- Kan FN holde tidsfristen i Syria om at alle kjemiske våpen skal være ute innen første halvår 2014?

- Ja. Får arbeidet nødvendig beskyttelse, er det mulig å holde timeplanen, sier Sydnes.

Sarin er en av verdens farligste gasser. Og kan lages på kjøkkenbenken.