En tøff valgkamp til tross, Jan Petersen er ikke motløs med tanke på regjeringsdeltakelse. Men han føler seg angrepet av sin foretrukne partner, Kjell Magne Bondevik.

— Bondevik har i valgkampen åpenbart gått til angrep på oss. Det har forbauset meg, for også Bondevik er tjent med at Høyre kan levere til et felles borgerlig resultat, sier Petersen. Petersen reagerer på at Bondevik visste om forhandlingene regjeringen førte med partene i arbeidslivet, om kutt i sykelønnen, uten å ta til motmæle.

Til glede for Arbeiderpartiet

Likevel tror han ikke mulighetene for et regjeringssamarbeid med KrF og Venstre er svekket.

— Det Bondevik kanskje har greid er å svekke oss, til glede for Arbeiderpartiet. På den måten har han svekket muligheten for en ny regjering. Jeg vet ikke hvor alvorlig dette har vært, men det er klart at det ikke er til hjelp at folk går til angrep på deg. Det er likevel de politiske realitetene etter valget som avgjør om vi greier å finne sammen eller ikke.

— Listen over saker der Høyre og sentrum skiller lag er lang. Blir det ikke ekstremt vanskelig å sitte i en regjering med partier som er så uenige?

— Jeg tror ikke det. Vi har erfaring i samarbeid med sentrum og det har vært mulig å finne frem til fellesløsninger på en del viktige områder. Petersen trekker selv frem uenigheten om gasskraftverk, saken som felte Bondevik-regjeringen.

— Jeg synes det er løfterikt når Bondevik sier han er villig til å regjere på bakgrunn av vedtaket i Stortinget. Men det er klart at det hadde vært en fordel om vi hadde kommet lenger i å drøfte de politiske sakene. Så lenge sentrum har bestemt seg for å stå sammen, og ikke vil snakke med oss, kan vi ikke gi folk svar på disse sakene.

KrF's puslete skattelettelser

— Hvilke saker garanterer Høyrer overfor velgerne at dere ikke firer på i en regjeringsforhandling?

— Vi skal ha en skikkelig kvalitetsreform i skolen. Vi skal ha betydelige skatte- og avgiftslettelser. Det er det overordnede.

— Det er et gap på 27 milliarder kroner mellom KrFs avgifts- og skattepakke og Høyres. Er du fornøyd med å gjennomføre KrFs pakke på 13 milliarder?

— Det synes jeg er for snaut og for puslete. KrF er nok bekymret for inndekningen. Til det sier jeg; vær ikke bekymret hvis dere er med oss i å modernisere offentlig virksomhet.

I valgkampen har Høyre brukt en omstridt rapport fra Statskonsult som sannhetsvitne på at det er mulig å spare titalls milliarder på effektivisering av offentlig sektor. Beløpet 40 milliarder er et løst anslag. Det er det samme beløpet Høyre trenger for å innfri sine skatte- og avgiftsløfter.

— Det er ikke slik at vårt opplegg balanserer på dette beløpet. Hadde det gjort det, så kunne vi jo greid alle skatteløftene bare ved å gjennomføre tiltakene i rapporten. Det har vi på ingen måter antydet. Men offentlig sektor kan moderniseres gjennom en mer konsekvent konkurranseutsetting og et nøytralt momssystem som ikke favoriserer offentlige leverandører. Dessuten bør vi legge ned fylkeskommunen og se på det svære fylkesplan-apparatet vi nå er i ferd med å utstyre oss med.

— Hvilke forslag til skattelettelser er det som ikke gir mest til de rikeste?

— Det er hele avgiftspakken, det vi ønsker å gjøre med bunnfradragene og fjerning av boligskatten.

- Røkke har råd til Ap

— Jeg vet at Kjell Inge Røkke ikke er vår velger, derfor kan jeg si at det er mulig han har råd til Aps avgifter. Men jeg er ikke sikker på at alle vanlige nordmenn har det.

Petersen innrømmer at skattelettelsene kan skape større forskjeller, men han tror det er nødvendig dersom en ønsker å ha norske eiere i næringslivet.

— Du vil aldri få millimeterrettferdighet ut av dette og dessuten er det en diskusjon hva millimeterrettferdighet gir. Du er nødt til å tilgodese det som er norsk eierskap og norsk produksjon. Det er ikke et gode at norsk eierskap er så beskjedent. Derfor vil ikke vi skatte norske eiere vekk. En kan kritisere Høyre for å ville fjerne formuesskatten, men da skal en ikke etterpå klage på at vi har dårlig med norsk eierskap.

- Misser på målet

Skole og bygningsforfallet har vært et av valgkampens heteste tema. Høyre har først og fremst vært opptatt av lærerutdanningen og flere timer undervisning.

— Er ikke Høyre bekymret for forfallet i skolen?

— Forfallet er en mangel ved skolen, men å tro at det er selve mangelen er å misse målet. Det er helt åpenbare mangler på bygningssiden, men der gjøres det tross alt en god del fra kommunene nå.

— Det er et enormt paradoks at vi er i verdenstoppen når det gjelder å bruke penger på skole, uten at skolen er bedre. Jeg mener den største mangelen er en svak lærerutdanning, et lavt timetall og det faktum at du ikke har noe godt opplegg for lese- og skriveundervisning.

— Høyre har ergret lærerorganisasjonene ved å forslå lønnsforskjeller i skolen?

— Inspirerende lærere skaper engasjerte elever. Er lærerressursen for dårlig blir ikke elevene inspirert. Det må ikke bli slik at lønnsprinsippet på lærerværelset fører til at ungene ikke får de lærerressursene de trenger. Retorikk for hjemmemarkedet

— I hvor stor grad vil du åpne for handel med u-landene, og skal handelen omfatte landbruksvarer?

— Ja, absolutt. Jeg mener økt handel av landbruksprodukter er en av mulighetene u-landene har. Vi snakker om import av for eksempel storfekjøtt og import fra mange land. Ikke bare de aller fattigste. Det interessante er at u-land og norsk fiskeri har sammenfallende interesser i en friere matvarehandel.

— Blir ikke konsekvensene for norsk landbruk dramatiske?

— Det kommer an på om næringen klarer å møte den utfordringen. Jeg tror at en næring som lytter veldig til det markedet etterspør og som tror på sine egen argumentasjon, vil ha gode sjanser i dette markedet.

— Mot land som Argentina med farmer på tusenvis av storfe?

— Jeg reagerer på de begrensningene som nå er lagt på samdriften i norsk landbruk. Vi må begynne å se på norske gårder som de småbedriftene de er, og gi dem arbeidsvilkår som er mer i overensstemmelse med det.

Høyres forslag om å kutte i u-hjelpen er stemplet som hjerterått. Petersen på sin side mener Norges omdømme svekkes mer når fattige lands varer holdes borte fra det norske markedet.

— Begrepet hjerterått som Jagland bruker, virker litt snurrig på meg. Hvis 10 milliarder er hjerterått, så er jammen 12 milliarder det også. Jagland bruker dogmatisk retorikk for hjemmemarkedet. Det han sier har lite med utvikling i den tredje verden å gjøre.

— Hvem blir statsminister i en eventuell Høyre/sentrum-regjering?

— Det er umulig å si noe om. Først må det forhandles. Jeg har verken spilt til meg eller fra meg posisjoner.

— Er du den som personlig er best egnet til å lede landet?

— Alle tre er godt egnet, sier Petersen.

FOTO: KNUT REKVE