RUT ANNE ISDAL

Det sørger den store moderniseringen av regelverket for.

Når barne— og familieminister Laila Dåvøy og Rikstrygdeverket i dag presenterer innholdet i omleggingen ligger det et omfattende forarbeid bak, og det er mye nytt å forholde seg til. Det viktigste er at både inntekten til den av foreldrene som mottar bidraget og mengden samvær med barnet skal legges inn i regnestykket. I dag er det den bidragspliktiges inntektsgrunnlag som bestemmer hvor stort bidraget skal være.

Mottakerens inntekt vurderes ikke i det hele tatt ved offentlig fastsettelse av bidraget.

- Mer rettferdig

Det nye regelverket ble vedtatt i Stortinget for halvannet år siden, etter at flere regjeringer har arbeidet med saken. 1. oktober skal ordningen tre i kraft.

— Den grunnleggende endringen er at dagens prosentmodell blir lagt til side. Heretter skal det legges vekt på hva det koster å forsørge et barn, og også inntekten til den som har den daglige omsorg for barnet skal være med i beregningen, sier Laila Dåvøy til Bergens Tidende. Hun mener den nye ordningen vil være langt mer rettferdig enn dagens, for både den som betaler og den som mottar bidrag.

Aktiv omsorg

Da regelendringen ble vedtatt var regjeringens intensjon at ordningen skulle oppmuntre til aktiv omsorg fra begge foreldrenes side, og at begge skulle bidra til å forsørge barnet etter økonomisk evne. Det ønsket har Laila Dåvøy ingen problemer med å stille seg bak.

— Det er barnas behov som ligger til grunn for dette, og det var et stort flertall i Stortinget som gikk inn for endringene. Men det er klart at ordningen vil kunne føre til en annen situasjon for noen etter at den trer i kraft, sier hun.

91 prosent av de bidragspliktige i Norge er menn.

Det vanlige er at også barnets mor er i arbeid, men hennes inntekt er det altså ikke tatt hensyn til når bidraget fastsettes. Det er heller ikke lagt vekt på hvor mye tid barnet tilbringer hos sin far.

— Jeg skjønner at dette er blitt opplevd som urettferdig, og dette er en skjevhet vi retter opp nå. Mengden samvær skal nå regnes inn, og mange vil nok bli tilfreds med det. Jeg har også forståelse for dem som i fremtiden vil oppleve det urettferdig å få mindre i bidrag enn de har hatt til nå, men sett under ett, og med tanke på at det er barnets behov som må ligge til grunn, er det nye regelverket så rettferdig som vi kan greie å få et system, sier Dåvøy.

Likestilling

Dåvøy mener at det nye regelverket også er et viktig bidrag til likestilling.

— I og med at vi nå legger begge foreldrenes inntekter til grunn, samtidig som vi tar hensyn til hvor mye begge er sammen med barnet, markerer vi et annet syn på verdien av samvær med begge foreldrene. Dette er et langt skritt i riktig retning når det gjelder å stimulere til felles omsorg for barnet, sier hun.

Laila Dåvøy understreker at regelverket gjelder i tilfeller det barnebidraget fastsettes av det offentlige, men hun mener det gir en god veiledning også for foreldre som ønsker å sette opp en privat avtale. I dag blir hele 90 prosent av alle bidragsordninger fastsatt av trygdeetaten. Gebyr

— Vi ønsker primært at flest mulig skal komme til enighet uten å måtte gå til trygdekontorene med slike saker. Derfor er det også innført gebyr for fastsettelse av bidrag. De nye utregningsreglene kan hjelpe flere til selv å sette opp avtaler som passer for seg, sier Dåvøy.

I februar vil alle som har bidragsavtale få brev fra trygdeetaten med grundig informasjon om hvordan ordningen vil slå ut for dem fra oktober.

Adresseavisen/Bergens Tidende

På nettsidene til Barne- og familiedepartementet (http://www.dep.no/bfd/html/calc/start.html) kan du regne ut hvordan den nye ordningen vil slå ut for deg.

fakta/endringer i bidragsreglene

Det nye regelverket trer i kraft 1. oktober 2003. Her er de viktigste endringene:

  • Bidraget beregnes ut fra hva det koster å forsørge barn.
  • Kostnaden varierer med barnets alder.
  • Kostnaden fordeles forholdsmessig mellom foreldrene etter deres inntekter.
  • Bidraget kan falle bort eller reduseres dersom den bidragspliktiges økonomi tilsier det.
  • Det gis fradrag for samvær med barnet.
  • Det kan innvilges tilleggsbidrag dersom den bidragspliktige tjener mer enn 649.000 kroner.
  • Barnebidrag og bidragsforskudd skal ikke lenger beskattes.
  • Det gis ikke lenger fradrag i likningen for betalt barnebidrag.
  • Bidragsforskuddet blir behovsprøvd.
NYE REGLER: Heretter skal også inntekten til den som har daglig omsorg for barnet telle med når bidraget skal regnes ut, forteller barne- og familieminister Laila Dåvøy. <p/>ARKIVFOTO: EIRIK BREKKE