Samtidig som verdenslederne i København kranglet om hvem som skal dra klimalasset, satte dansk politi ny rekord i pågripelser: 968 demonstranter ble pågrepet lørdag.

— Jeg tror aldri før det har blitt foretatt så mange pågripelser i Danmark, sier politiets talsmann Henrik Suhr til avisen Berlingske Tidendes nettutgave.

Opp mot 100.000 mennesker fra hele verden marsjerte lørdag i København med krav om omfattende utslippskutt. De fleste demonstrantene var fredelige, men da en liten gruppe begynte å kaste steiner og gå løs på bygninger, slo politiet hardt tilbake.

Politiet tar selvkritikk Hundrevis av demonstranter ble bakbundet i strips, og flere ble sittende på bakken i flere timer. Også norske studenter som hadde reist til København for å markere støtte til klimasaken, var blant dem som ble ført til det såkalte «klimafengslet» københavnpolitiet har opprettet for anledningen.

Tidlig på kvelden ble det meldt om opp til 700 pågrepne, men det reelle tallet ligger altså over 900. Politiet tar allerede selvkritikk på egen innsats:

— Vi unnskylder overfor de mange demonstrantene som har måtte sitte på den kalde asfalten og fryse i flere timer, sier Suhr til Berlingske Tidende.

Norge kan skape tillit Også mellom landene som deltar under klimaforhandlingene er stemningen konfliktfylt.

— Hovedkonflikten under klimaforhandlingene i København går mellom Kina og USA, slo miljøminister Erik Solheim (SV) fast før han lørdag ettermiddag satte seg på flyet til København.

Men Solheim mener Norge kan bidra til å skape tillit mellom partene, selv om han mener at ordskiftet de siste dagene tyder på at forhandlingene blir vanskelige.

— Det er begrenset hva Norge kan bidra med i så måte. Men vi har respekt hos de fattige landene og kan kanskje bidra til å skape tillit, mener Solheim.

— Det er klart at noen må kutte mer enn andre, men ansvaret er felles, understreker han.

Norsk-mexicansk forslag Mexico og Norge lanserte lørdag en felles finansieringsmodell for å støtte klimatiltak i utviklingsland.

Modellen innebærer at det etableres et grønt fond for finansiering av klimatiltak i utviklingsland. Midlene skal skaffes både fra statlige bidrag og fra auksjonering av utslippskvoter, og antas å ligge på et nivå på mellom 170-230 milliarder kroner årlig i 2020.

Norge og Mexico mener det må etableres et regelverk for statlige bidrag, og at det må bli mulig å selge utslippskvoter internasjonalt og bruke også disse pengene til å betale for utslipp i u-landene.

Klimaseilas for rettferd Lørdag kveld dro en gruppe på 1.200 aktivister av gårde sjøveien til København. Blant dem er samtlige av landets biskoper.

Aktivistene om bord på «danskebåten» MS Pearl of Scandinavia krever at hensynet til utviklingslandenes interesser må veie tungt i klimaforhandlingene.

— Vi ønsker å gi alminnelige mennesker en mulighet til i fellesskap å påvirke klimatoppmøtet, sier generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp, som arrangerer klimaseilasen sammen med Framtiden i våre hender.

Vel framme i den danske hovedstaden skal de 1.200 deltakerne synge sine klimakrav på dekk søndag morgen, med FNs klimasjef Yvo de Boer og Erik Solheim som publikummere.

DEMONSTRASJON: Det begynte fredelig i København lørdag. Opp mot 100.000 demonstranter marsjerte med krav om store utslippskutt. Foto: Scanpix/Reuters
PÅ SEILAS: Generalsekretær Atle Sommerfeldt i Kirkens Nødhjelp, som sammen med Fremtiden i våre hender står bak klimaseilasen som går fra Oslo til København. Foto: Scanpix