Informasjonsdirektør Ola M. Aanestad i Statoil sier de to selskapene onsdag formiddag skal presentere et stort og spennende prosjekt av internasjonal interesse. Planene lanseres på pressekonferanser både i Oslo og Brussel.

Byggingen av gasskraftverket skal skje med rensing av skadelig klimagass fra første dag, slik Miljøverndepartementet forlanger.

Fra 2011 skal CO2 fra kraftverket sendes i rørledning til Draugen-feltet i Norskehavet og bidra til å få ut mer olje, skriver Stavanger Aftenblad.

Etter noen år skal klimagassen gjøre nytte for seg på Heidrun-feltet litt lenger unna, hvor den også skal føre til mer oljeutvinning.

Begeistret

Miljøorganisasjonene er begeistret for løsningen.

– Endelig kan det komme en helhetlig verdikjede for fangst, frakt og bruk av CO2 for å få ut mer olje av feltene, slik vi har argumentert for lenge. Det kjekkeste jeg har hørt om på lang tid. Dette har vi jobbet for i årevis, og vi har ment Midt-Norge er det beste stedet å begynne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Thomas Palm fra miljøstiftelsen Zero mener potensialet er enormt.

– CO2-injeksjon i feltene Draugen og Heidrun kan gi 66 og 88 millioner fat ekstra. Med en oljepris på 50 dollar har den oljen en verdi i dag på 21 pluss 28 milliarder kroner, sier Palm som slåss for utslippsfrie teknologiløsninger.

Statoil beregner byggingen av gasskraftverket til 4,2 milliarder kroner. CO2-løsningen for de 2,5 millioner tonn CO2 som slippes ut vil koste ytterligere 4,4 milliarder kroner.

Ikke lønnsomt Bygging av gasskraftverk med rensing i seg selv er ikke lønnsomt, selv ikke med enorme oljeinntekter på kjøpet. Derfor mener Statoil og Shell at flere krefter må trekke sammen for å realisere prosjektet.

I Midt-Norge er det en kraftkrise under oppseiling, blant annet på grunn av kraftig industriutbygging. Ved å løse en del av dette problemet lokalt, slipper Statnett å finansiere flere milliarder kroner i overføringsledninger inn til området. Statoil og Shell mener disse pengene nå må inn i prosjektet.

Gasskraftverket, som er dobbelt så stort som det på Kårstø, kan også levere strøm til Draugen-plattformen, som i dag bruker gass til kraftforsyning om bord. Det vil også få ned driftskostnadene på feltet, gi lengre levetid, enklere vedlikehold og lavere risiko. Og siden injeksjon på Heidrun følger etter noen år, kan totalinvesteringen deles på to felt.