To av barna som har fått påvist E. coli, er smittet av samme bakteriestamme. Bakterien har samme DNA-profil som den som forårsaket utbruddet i 2009, opplyser Folkehelseinstituttet.

Tre barn fra henholdsvis Oslo, Bærum og Råde er i løpet av de to siste ukene innlagt på Oslo universitetssykehus med symptomer på hemolytisk-uremisk syndrom (HUS). Prøvene fra det tredje barnet var torsdag ennå ikke klare.

— Påvisningen av den samme bakteriestammen hos to av pasientene styrker mistanken om at dette kan være et utbrudd med en felles smittekilde, sier avdelingsdirektør Bjørn Iversen i Folkehelseinstituttet.

Det er for tidlig å si om det er noen sammenheng mellom disse to tilfellene og utbruddet i 2009, der ni barn utviklet HUS.

Intens jakt

Selv om det jaktes intensivt på kilden til E. coli-utbruddet, er det langt fra sikkert at Folkehelseinstituttet og Mattilsynet finner svaret, understreker de ansvarlige.

— Vi skal gjøre alt hva vi kan, men det er ikke sikkert at vi finner noen kilde. Det er litt som å lete etter nåla i høystakken, sier Iversen til NTB.

Ved det forrige store E. coli-utbruddet i 2009 ble 13 barn syke, ni av dem alvorlig, over en ti måneder lang periode. Smittekilden ble aldri funnet, tross langvarig, omfattende og intensiv etterforskning.

Synderen den gang ble identifisert som E. coli O157. Heller ikke ved store utbrudd i andre land har man noen gang klart å finne smittekilden til denne E. coli-varianten.

Bygger på erfaring

Iversen sier at både Folkehelseinstituttet og Mattilsynet har trukket lærdom fra tidligere utbrudd.

— Vi bygger på alle erfaringer som det er mulig å lære noe av. Mattrygghet og barns helse er av største viktighet, sier Iversen til NTB.

Derfor er myndighetene allerede i gang med et apparat som tilsvarer det som var i sving under det langvarige utbruddet i 2009.

— Vi leter like bredt og like stort nå som i 2009. Alle muligheter holdes åpne, sier Iversen.

Omfattende intervjuer

Iversen forklarer at man kan sammenligne jakten på E. coli-smitte med en kriminaletterforskning:

Foreldrene til de tre syke barna blir intervjuet av eksperter fra Mattilsynet og kommunehelsetjenesten. De går bredt ut og forsøker å kartlegge hva barna har spist, drukket og ellers blitt eksponert for. Deretter samkjøres informasjonen for å finne eventuelle likhetspunkter og dermed en mulig smittekilde.

Dette arbeidet kan være svært omfattende. I 2009 samlet Mattilsynet og Veterinærinstituttet inn rundt 900 prøver av matvarer, vann og dyr fra pasientenes nærmiljø. Også kassalapper fra matkjøp ble samlet inn. (©NTB)