Det mener psykiater Atle Roness. Han utfordrer arbeidslivet til å ta større ansvar for sine medarbeidere i en presset hverdag.

— Jeg tror det blir større og større forståelse for at privatliv og yrkesliv henger sammen, og at det ene påvirker det andre, sier han.

Sammen med psykolog Stig Berge Matthiesen kommer han nå ut med boken «I klem eller balanse» med undertittelen «om arbeid, stress og familieliv» er en artikkelsamling som tar for seg mange ulike sider av sammenhengen mellom privatliv og arbeidsliv.

Klar sammenheng

Skilsmisseprosenten øker. Hvert annet ekteskap går i stykker før eller siden. Samlivsforhold går enda hyppigere i oppløsning. Samtidig går sykefraværet oppover. Hver femte arbeidstaker er sykemeldt. De to forfatterne mener å ha funnet en klar sammenheng her. Psykiske årsaker viser seg å stå enda mer sentralt enn man tidligere har vært klar over, og aktuelle årsaker til psykiske lidelser er svært ofte problemer i forhold til jobb eller familie. Og de to faktorene påvirker hverandre sterkt.

Ikke bare jobbstress

Økningen i sykefravær kommer ikke bare av jobbstress og dårlig arbeidsmiljø, men også av at mennesker sliter på hjemmebane.

— Mange sykemeldte synes det er lettere å klage over stress på jobben enn å innrømme at de sliter på hjemmebane.

— Det som synes klart er at det finnes et samspill mellom jobb og familieliv som betyr mer enn vi kanskje har vært klar over, sier Stig Berge Matthiesen.

Tvangsarbeid

Selv er han blant annet ansvarlig for kapitlet om arbeidsnarkomani.

Som avhengighetstilstand har arbeidsnarkomani mange paralleller til alkoholisme, for eksempel ved at det ikke uten videre går an å skru av henfallenheten til å arbeide. Den arbeidsnarkomane føler seg drevet eller tvunget til å arbeide, ikke på grunn av ytre krav eller glede ved jobben, men fordi et indre press gjør at personen føler seg ulykkelig eller skyldbetinget ved ikke å jobbe. Arbeidsnarkomani kan også oppfattes som en emosjonell flukt fra en krevende hjemmesituasjon.

Småbarnssentrifugen

Et annet kapittel i boken omhandler «det sentrifugerte liv» med småbarnsfamilien i fokus. Par med småbarn er det klassiske «tidsklemmeparet». Problemene oppstår når kvinnen skal tilbake i arbeid. Det tar lengre tid enn før å frakte barnet til barnehagen. Jobbreisen er kanskje også lengre.

Mange setter opp et drepende tempo for å rekke alt. Unge mødre i mellomlederposisjoner som vender tilbake etter fødselspermisjon, betraktes av mange arbeidsgivere som de mest effektive av alle, men effektiviteten kan ha sin pris. Slike kvinner har ofte redusert arbeidstid for å ta hånd om barn og familie, men oppgavene de skal gjøre er sjelden tilsvarende redusert. Noen går raskt inn i en fase med depresjon og utbrenthet.

Utbrente 20-åringer

It-bransjen er også viet et eget kapittel. Tidligere var det førti-femtiåringer i helsevesenet som var mest i risikosonen for utbrenthet. Nå er det it-ansatte i tjueårene.

It-bransjen er interessant fordi denne sektoren har tatt opp i seg utviklingstrender som mange tror vil prege arbeidsplassene i tiden som kommer, og som kan få konsekvenser for den enkeltes helse og deltakelse i arbeidslivet. Bransjen er kjennetegnet ved lav kvinneandel, mange unge og få eldre ansatte, pluss stor andel av folk med høyere utdanning.

Det finnes en hel del forskning som viser at den demografiske sammensetning, det vil si mangfoldet av ulike mennesker på arbeidsplassen, har stor betydning for forekomsten av helseplager innen arbeidslivet.

KAMUFLERER PROBLEMER: Samlivsbrudd er årsak til mye sykefravær. Men mange synes det er lettere å klage på stress på jobben enn å innrømme at de har problemer på hjemmebane. ARKIVFOTO: RUNE BERENTSEN