PEDER KJØS, psykolog

MIA OG TROND hadde levd sammen i mange år og hadde to barn sammen. Begge mente ekteskapet var godt inntil for to år siden, da Mia oppdaget at Trond var utro med en ung kollega. Nå sto de på skilsmissens rand.

MIA VAR RASENDE på Trond. Hun kunne aldri tilgi og aldri mer stole på ham, sa hun. Hun hadde begynt å ringe ham ofte på jobben, og kreve forklaringer hvis han kom senere hjem. Ofte spurte Mia ham ut om detaljer om forholdet til kollegaen, for så å bli fortvilet og sint over det hun fikk høre. Mange netter ble det lite søvn når Mia gråt og ville ha bevis på at Trond elsket henne. Trond, på sin side, mente det måtte finnes en grense for hvor sint Mia skulle være på ham. Det var tross alt gått lang tid siden hans utroskap ble oppdaget. Det var på tide å legge saken bak seg, mente han. Men Tronds reaksjon gjorde bare Mia enda mer sint. Det var da han som hadde brutt tilliten mellom dem – skulle det nå være hun som ga seg?

DET VAR TYDELIG at Trond og Mia hadde kommet inn i et mønster de ikke fant veien ut av. Den som har brutt tilliten i et forhold, mener vanligvis at det var et enkelttilfelle, og at det ikke betyr så mye. Den bedratte er usikker på hva tillitsbruddet sier om forholdet og om partneren. Hvor høyt setter han egentlig forholdet til meg? Hvis det ikke betydde noe for ham, hvorfor gjorde han det da? Forstår han ikke at det uansett betyr mye for meg? Å bli utsatt for en krenkelse er å bli satt under den andre i et hierarki. Ved å være utro har Trond vist at han er den overlegne i forholdet. Han har markert at han er mindre avhengig av Mia enn hun er av ham. Det er ikke vanskelig å forstå at Mia reagerer så sterkt. Hun er redd for at en mann med karriere og sportslige interesser har langt lettere for å finne en ny partner enn en kvinne i slutten av førtiårene som stort sett har vært hjemmeværende. Slik hun ser det, har hun gitt sine beste år og satset alt på mannen, for så å bli byttet ut i en nyere modell.

MAN KAN FORSTÅ Mias uforsonlighet som et forsøk på å gjenopprette balansen mellom dem. Hun forsøker kanskje å vise at hun ikke finner seg i hva som helst, at Trond ikke ustraffet kan bryte tilliten. Problemet er at hennes kamp for likeverd ikke har noen ende. Hvis Mias eneste maktmiddel overfor Trond er å være uforsonlig, kan hun aldri tilgi. Tilgivelse blir da et signal om at Trond kan slippe unna med å bryte tilliten igjen. Det er hardt for Mia å skulle leve med den usikkerheten Trond har fått frem i forholdet deres. Men hvis hun fortsetter å straffe Trond slik hun nå gjør, er det ikke mye håp for deres ekteskap. Dersom Mia holder fast på at hun aldri kan tilgi, må Trond bestemme seg for om han vil fortsette i forholdet med dette utgangspunktet. Mia må bestemme seg for om hun orker å leve med den usikkerheten Trond har vist frem i forholdet deres, eller om hun har det bedre alene.

TROND OG MIA må sammen bestemme hva som skal til for at denne historien skal være avsluttet. Hvis forholdet til Mia virkelig betyr noe for Trond, må han kanskje enda en stund tåle at hun er sint og mistenksom. Mia har en større utfordring. Hun må finne en måte å tilgi Trond på uten å gi avkall på sin verdighet. Hun må finne ut når Trond har fått nok straff, og det er tid for å gå videre. Ikke som om ingenting hadde skjedd, men uten at forholdet skal bli en lidelse for begge parter.