AGNETHE WEISSER

Når ungdomsskoleelever skal velge venner, kommer hasjrøykere, rasister og nynazister nederst på listen.

De kuleste vennene er musikk— og idrettsinteresserte. Ungdom som aldri drikker alkohol er ettertraktet, ja til og med dem som jobber for å få gode karakterer. Og for de unge er vennskap langt viktigere enn penger.

Aller viktigst er likevel familien, ifølge rapporten «Fattig eller rik - slik ungdom ser det». Den bygger på en spørreundersøkelse blant 900 elever på ungdomsskoler over hele landet, i tillegg til prosjektarbeider og stiler fra rundt 500 elever. Elevene har svart på en lang rekke spørsmål om hva de liker og hva de eier, om vennskap og hvem de vil være sammen med, om foreldre, bakgrunn og kontakt med hjelpeapparatet.

Lite opprør og avvik

— Når ungdommene setter familie og vennskap foran penger og materielle verdier, har det å gjøre med at fattigdommen i Norge er minimal. Og selv om noen foreldre har dårlig råd, prioriterer de ungene sine. Dessuten er likhetsidealet sterkt i ungdomsmiljøene. De som har store økonomiske ressurser, toner det gjerne ned, sier prosjektleder Edgar Marthinsen ved NTNU i Trondheim.

Det ungdommene i størst grad samles om, er holdninger og verdier, om hva som er rett og galt.

— Denne ungdomsgenerasjonen er lite preget av opprør og avvik. De er skikkelige og anstendige, og de kan tjene som eksempler for de voksne. Undersøkelser fra næringslivet viser for eksempel en mye råere egoisme blant voksne, sier Marthinsen.

Skeptiske til homser

På ett punkt er ungdommene lite romslige. De er lite interessert i å være venner med funksjonshemmete og homoseksuelle.

— Undersøkelsen omfatter også 8. klassinger - i 13-årsalderen. De er ikke så trygge, og tør kanskje ikke ta risikoen å gå sammen med en rullestolbruker eller en åpen homofil. Det kan oppleves som en symbolsk byrde, sier Marthinsen.

Uttrykkene rik og fattig i rapporten går ikke bare på materielle verdier. Det handler også om vennskap og kunnskap, om tilhørighet og det å føle at man er «med».

— De aller fleste har nok penger. Da blir spørsmålet hva de må ha i tillegg for å ha det bra. Her fant vi et stort mangfold. Det er ikke slik at de må like spesielle ting for å være kule. Det er viktigere å ha en smak - enn å like det samme som alle andre, sier Marthinsen. Melina Røe, som også har arbeidet på prosjektet, sammenlikner med sin egen ungdom:

— Da jeg var ung, var det å bære en fiolinkasse mobbegrunn. Nå er det populært å spille et klassisk instrument. Når vi ser på spørreskjemaene, har ungdommene krysset av på så mange fritidssysler at det er vanskelig å lage statistikk av det, sier Røe.

Er ikke merkeslaver

Undersøkelsen slår i hjel mange myter om ungdom. Selv om ting og utstyr er viktig for identitetsdannelsen, er det bare litt under halvparten av ungdommen som er opptatt av merkeklær. Og på spørsmålet om hvilket merke denne gruppen foretrekker, varierer svarene blant mer enn 150 merker. Nesten seksti prosent svarer at de ikke har noe favorittmerke, eller merkeklær de må gå med.

Ungdommene i undersøkelsen sier at de vanligvis får de klærne de ønsker seg av foreldrene. En del sparer selv, og det er også vanlig at de innretter seg etter hva de har råd til hjemme. Svært får sier at de maser seg til det de vil ha.

Skikkelig fattigdom er det få som opplever.

— Det kan dreie seg om en i hver klasse, i andre tilfeller en på hver skole. Det gir seg uttrykk i at de ikke kan delta på aktiviteter som koster penger. Og fordi de er så få, mangler de ofte et fellesskap, sier Marthinsen.

I ungdommenes stiler og prosjektarbeider blir det å ha fattige foreldre trukket frem som vanskelig og byrdefullt. Andre forhold de frykter og opplever som problematiske er at mor eller far har alkoholproblemer, konflikter i familien, narkomane i slekten og foreldre som utøver vold i hjemmet.

Adresseavisen/Bergens Tidende

MOBBEGRUNN: - Da jeg var ung, var det å bære en fiolinkasse mobbegrunn. Nå er det populært å spille et klassisk instrument, sier forsker Melina Røe.