Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) velger å se dette som at opposisjonen slutter seg til selvkritikken han utøvet på regjeringens vegne i august i fjor. Opposisjonen derimot framhever det historiske i at regjeringspartiene kritiserer egen regjering.

— Jeg oppfatter kjernen i kritikken fra kontroll- og konstitusjonskomiteen som sammenfallende med grunnlaget for min beklagelse. Det er et samlet politisk Norge som deler virkelighetsoppfatning, og som setter punktum for 22. juli-saken når det gjelder å skue bakover, sa Stoltenberg i Stortinget tirsdag.

Han varslet samtidig at regjeringen om kort tid vil legge fram en stortingsmelding som ser framover, og som går gjennom de 31 konkrete forslagene i Gjørv-rapporten.

Nest best

Både Høyres Per-Kristian Foss og Frps Anders Anundsen gikk inn for å støtte de rødgrønnes kritiske merknader som andrevalg, dersom deres egen betydelig sterkere kritikk ikke skulle få flertall i salen. Noe mistillitsforslag var det ikke snakk om.

Begge presiserte at de mener det er regjeringen som blir kritisert, ikke det mer utflytende begrepet «myndighetene» som de rødgrønne ville banke gjennom.

— Så lenge statsministeren er innforstått med at det er regjeringen vi retter kritikken mot, ser det ut til at Stortinget kan gjøre et enstemmig vedtak, sa Foss.

I debatten var spørsmålet om plassering av ansvar og omfanget av kritikken formulert ganske så ulikt av Kolberg og Anundsen, begge medlemmer av kontrollkomiteen.

Kolberg mente statsministeren har tatt sitt ansvar. Han viser til den «riktige og nødvendige» beklagelse som regjeringens leder har uttrykt overfor de etterlatte og landet for øvrig, og forsvarer hans fortolkning av det «å ta ansvar» med å styre videre, ikke trekke seg.

Bredere ansvar

— Men statsministeren er ikke den eneste som har ansvar i denne saken, sa Kolberg. Dette var Aps hovedpoeng under debatten. Aps nestleder Helga Pedersen framholdt at ansvar er delegert i Norge og er å finne på flere nivåer. Ikke minst har politiets etater et selvstendig ansvar, mente hun.

Både Kolberg og Anundsen trakk fram de mislykkede forsøkene på å få stengt Grubbegata og politiets mangelfulle opptreden under Utøya-operasjonen som de mest graverende utslag av en beredskap som feilet.

Anundsen påpekte at ansvaret for at politiet kan operere optimalt ligger på politisk hold. Han plasserte det på daværende justisminister Knut Storberget (Ap). Ansvaret for manglende stengning av Grubbegata mente Anundsen ligger på tidligere fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV) og dagens minister Rigmor Aasrud (Ap).

Også Høyre

Høyres Per-Kristian Foss mente at kritikken er den samme, selv om ordbruken er noe ulik, hos regjeringspartier og opposisjon.

— Regjeringspartiene følger vår kritikk langt på vei, men det er litt ulik ordbruk. Vi snakker om regjeringen, de rødgrønne snakker om myndighetene. Det er etter vår oppfatning en utvanning av ansvaret, sa Foss.

Han mente det er sjelden at kontrollkomiteen opptrer så samlet og uttrykker så klar kritikk av regjeringen.

KrFs saksordfører Geir Bekkevold sa at det allerede i 2004, under Bondeviks andre regjering, ble påpekt at Grubbegata, midt i regjeringskvartalet, måtte stenges.

— At dette ikke skjedde, er alvorlig og kritikkverdig. Det mener alle partier, sa Bekkevold. Han la til at det i 2004 også ble skissert et mulig angrep med bilbombe, et scenario skremmende likt det som skjedde 22. juli 2011.