EVA RØYRANE

— Jeg har hørt mange historier som minner om sykehistorien til Dagfrid Kolås (se reportasje s.). Noen av disse er sanne. Andre er myter. Vi har behov for mer kunnskap om den alternative behandlingen, sier Sameline Grimsgaard, lege og forsker ved Institutt for samfunnsmedisin ved Universitetet i Tromsø.

Hun er skolemedisineren som vil høre flere mirakelhistorier. Hun vil høre om erfaringene til de alvorlig syke som prøvde alternativ behandling og som det gikk bra med. Men hun vil også høre om de tilfellene som fikk en trist utgang.

Grimsgaard leder et prosjekt som blir finansiert av Norges forskningsråd og støttet av Kreftforeningen. Historiene om alternativbehandlingen skal vurderes og det skal bygges opp en kunnskapsbase. En slags skolemedisinsk veiviser i jungelen av alternativ-medisinske tilbud.

- Mange årsaker til kreft

— Det hadde vært deilig om det var så enkelt som at kreft alltid kom av tidligere livstraumer, sier Sameline Grimsgaard.

— Jeg kan forstå at folk opplever at dette kan stemme for dem i deres gitte situasjon, men personlig blir jeg betenkt når noen gir veldig enkle svar på kompliserte spørsmål. Det er mange ulike årsaker til at folk får kreft. Doktor Hamers teorier om at kreft kommer av sjokk, er vitenskapelig sett svært kontroversielle.

En av tre nordmenn prøver alternativ medisinsk behandling. Nær halvparten av kreftpasientene bruker alternative behandlingstilbud i tillegg til det helsevesenet har å tilby. Men det er uhyre sjelden at alvorlig syke sier nei takk til sykehusets tilbud for å basere seg fullt og helt på alternativ behandling, mener Grimsgaard.

— Det krever ryggrad og helt spesielle ressurser å ta en slik beslutning. Hvem som helst kan ikke gjøre som Dagfrid Kolås, sier hun.

Behov for sortering

Sameline Grimsgaard har på en måte meldt overgang innen medisinen, fra å befatte seg med tradisjonell behandling av hjertesyke til å være en av dem som løfter alternativmedisinen opp og frem.

— Mange blir skeptiske når de hører om overgangen, men det hele blir mindre mystisk når jeg forklarer hva vi vil med dette prosjektet, sier hun.

Grimsgaard mener det er i ferd med å skje noe med skolemedisinerne.

— Før ble den alternative medisinen bastant avvist, nå er mange mye mer spørrende, det er et økende behov blant vanlige leger for å få kartlagt og sortert de ulike alternative tilbudene. Det er dette vi håper å kunne bidra til.

Prosjektet i Tromsø vil be om tillatelse til å gjennomgå sykehistorien til dem som har prøvd alternativ behandling. De vil ha samtaler med pasienter og behandlere. De vil se på behandlingsformene for å finne ut hvilke som har mest å bidra med, om disse bør utforskes nærmere og om det er noen tilbud som kan være skadelige.

Leter etter fellestrekk

  • Vi vil også lete etter fellestrekk hos menneskene som søker alternativbehandling og måten de håndterer sykdommen sin på, sier Sameline Grimsgaard.

Når mange kreftleger er skeptiske til alternativ behandling av sykdommen skyldes det at de har sett så mange pasienter bruke sine siste krefter og mange penger til ingen nytte, mener hun.

— Men kreftlegene møter jo først og fremst de det går dårlig med. De som har de mest mirakuløse solskinnshistoriene havner gjerne ikke på kreftavdelingen, sier Sameline Grimsgaard.

SKAL VISE VEI: Sameline Grimsgaard skal lage en slags skolemedisinsk veiviser i jungelen av alternativ medisin-tilbud. Prosjektet blir finansiert av Norges forskningsråd og støttet av Kreftforeningen.
FOTO: OLE MAGNUS RAPP, AFTENPOSTEN