Men historieskrivingen i Europa angår ikke norske velgere i 2001. Sakene er ikke tema under valgkampen.

I løpet av det nærmest året vil verdens se resultatet av EUs mange vedtak de senere årene: Utvides med 12 land

De første medlemskapsforhandlingene med søkerlandene vil bli avsluttet til neste år. I løpet av 2003 er trolig forhandlingene avsluttet for alle søkerne. Da er alt duket for et EU med 27 medlemsland. Utenforland blir det tidligere Jugoslavia, de øvrige balkanlandene, Russland, en rekke tidligere Sovjet-republikker, samt Norge, Island og Sveits.

Felles mynt fra 1. januar 1. januar 2002 starter en tomåneders overgangsperiode for EUs nye myntenhet euro. Ved utgangen av februar skal all handel i 11 medlemsland foregå med euro. EUs pengepolitiske union er da en realitet. Tyske mark, franske franc, nederlandske gylden, spanske pesetas, italienske lire osv vil ikke lenger eksistere. Storbritannia og Sverige har varslet folkeavstemninger om innføring av euro. For de nye medlemslandene vil trolig innføring av euro følge med medlemskapsavtalene.

Felles forsvar EU er i ferd med å etablere en felles hær og forsvarssamarbeid. Det innebærer oppbygging av egen etterretningskapasitet. Hæren vil bestå av 240.000 soldater, noe som åpner for at EU til enhver tid skal kunne stå med minst 60.000 soldater i et stridsområde i inntil ett år. Norge vil være med for fullt, men får ikke delta i EUs besluttende organer.

Justis og politi Samarbeid på justis— og politiområdet fordypes i høy hastighet. Schengenavtalen er som kjent inkludert i EU. Nå har Tyskland kastet frem forslag om en felles grensestyrke, arbeide pågår for å gjøre asyl- og immigrasjonssamarbeidet mer effektivt, den felles politiorganisasjonen Europol tillegges stadig nye oppgaver. Norge er med i Schengen-samarbeidet.

Borgernes rettigheter En rekke andre saker står på EUs dagsorden. Det gjelder ikke minst en reform av hele EU-systemet før utvidelsen. De små landenes innflytelse er under press. Samtidig lanseres ideer om unionsborgerskap, en grunnlov og et borgerrettighetscharter. EU oppfattes globalt som en pådriver i miljøsaker, forbrukervern og ren mat står høyt på dagsordenen i EU. Sosiale rettigheter får en stadig mer fremtredende plass. EU-ledernes fremste oppgave blir å redusere det demokratiske underskuddet, og å engasjere EUs borgere i EUs utvikling. De folkevalgte får en stadig viktigere posisjon gjennom både Europa-Parlamentet og de nasjonale parlamenter.