Synne Sørheim og Torgeir Husby fikk snakke med det de kalte en «untouched» Breivik bare uker etter 22. juli.

Et halvt år senere måtte Agnar Aspaas og Terje Tørrissen forholde seg til både den første rapporten, kritikken mot den og en gjerningsmann som hadde tilpasset seg mediedekningen.

Men ikke bare forutsetningene var ulike. Det samme er metodene.

— Kunne surfe

En av forskjellene er at Aspaas og Tørrissen aldri har jobbet sammen før. Sørheim og Husby har samarbeidet som sakkyndige i 51 saker de siste ti årene, og aldri vært uenige om konklusjonen.

Synet på hvor vanskelig de har hatt det, varierer.

— De to nye sakkyndige har hatt en mye vanskeligere jobb, sa Karl Heinrik Melle i Den rettsmedisinske kommisjon da han vitnet.

— Det andre sakkyndigparet kunne nærmest surfe på kunnskap om kritikken som kom mot det første paret. De justerte seg etter den, og vurderte dermed ideologi og ståsted. De har hatt en veldig fordel, sier Pål Grøndahl, forsker og spesialist i psykologi.

Dette er forskjellene på hvordan de har utført arbeidet:

Samtaler hver for seg

Aspaas og Tørrissen hadde henholdsvis fem og fire samtaler med Breivik hver for seg, før de hadde to samtaler sammen.

— Vi ble enige om å ha samtalene hver for oss og vente noe med å diskutere hva vi så, fortalte Aspaas i går.

Sørheim og Husby hadde 12 samtaler sammen, før Husby hadde en alene. I retten sa de at dette var et krav fra Ila fengsel. Fengselsdirektør Knut Bjarkeid nekter for dette overfor VG.

Å være sammen om samtaler har sine fordeler, mener overlege og psykiater Jon Geir Høyersten.

— Den ene kan sitte på avstand og observere mens den andre deltar i samtalen. Men man må snakke med observanden hver for seg også og gjøre vurderingene for seg, sier han.

Uavhengige notater

Aspaas og Tørrissen har skrevet sine «status presens» - beskrivelser av Breiviks tilstand under samtalene - hver for seg. Sørheim og Husby skrev disse sammen - og angrer:

— Vi kunne med fordel hatt to forskjellige «status presens». Det kunne fått frem nyanseforskjeller i vurderingene, sa Husby da han vitnet.

De sakkyndiges mandat er å gjøre to uavhengige vurderinger. Psykolog Pål Grøndahl tror tradisjon har avgjort metoden.

— Det er ikke nedfelt i forskrift hvordan de skal gjøre det. Tradisjonen før var at man tok to-tre fellessamtaler, og så var man ferdig. Senere har det nok kommet mer diskusjon om uavhengige samtaler.

Flere kilder

Aspaas og Tørrissen har hatt tilgang til flere avhør og etterforskningsdokumenter enn de to første sakkyndige, samt vurderinger fra spesialistene på Ila.

— Etterforskningen var kommet svært langt da vi begynte. Helseopplysninger er i større grad til stede enn i den første erklæringen. Det eneste vi ikke har hatt tilgang til, er Breiviks samtaler med Sørheim og Husby, forklarte Tørrissen. Disse samtalene ble ikke ble tatt opp.

Ideologisk kontekst

Aspaas og Tørrissen understreker at de ikke har fagkunnskap om historie, terrorisme og politiske ideologier, men mener de må «forholde seg til disse emner for å besvare mandatet».

— I våre refleksjoner har vi tenkt over at det finnes politiske og religiøse subkulturer som i likhet med observanden bekjenner seg til revolusjonære og voldelige midler for å nå frem, sa Aspaas i retten.

Sørheim og Husby sa at de kun har vurdert Breivik «med psykiatriske briller».

— Vi har bevisst ikke beveget oss inn på fagkunnskap om historie, terrorpolitikk, ideologi, religion, nettspill eller andre ting, sa Husby.

Endimensjonal, kaller psykiater Høyersten metoden til Husby og Sørheim.

— De to parene har sett mye det samme, men vurderingene spriker. Det blir litt enkelt når det første paret ikke har tatt med den sosiale og kulturelle konteksten. Derfor kommer de så bastant til psykosediagnosen, sier Høyersten. Han mener Aspaas og Tørrissen redegjør bedre for hvorfor de har kommet til sin konklusjon.

Observasjon

Aspaas og Tørrissen krevde en observasjon av Breivik, og rapporten fra disse tre ukene står sentralt i vurderingen. En slik observasjon er ikke en del av erklæringen til Sørheim og Husby.

— Det er forskjell på samtaler og døgnobservasjon. En observasjon vil inneholde dagligdagse samhandlingssituasjoner og ustrukturert tilfeldig samvær, som vil være annerledes enn en samtale, forklarte Tørrisen i retten.

tilregnelig 1.jpg
HÅVARD BJELLAND