— Jeg var på Åsta og så hvordan togene var trykt sammen. Jeg visste derfor at jeg enten måtte komme meg ut eller trekke så langt bak som mulig, forteller 53 år gamle Jensen til NTB.

Han vurderte flere ganger å hoppe av i fart på tur ned mot Lillestrøm, men valgte å bli igjen.

— Jeg hadde nok vært et annet sted enn her i dag hvis jeg hadde hoppet, sier 53-åringen fra Hamar.

Togulykken på Lillestrøm skjedde tre måneder etter den fatale togulykken på Åsta som krevde 19 menneskeliv.

Hørte alt på telefon

Da Jensens godstog med 94 tonn propan braste inn i et annet godstog på Lillestrøm stasjon 4. april 2000 hadde lokføreren selv krøpet sammen i maskinrommet i lokomotivet. Lenger unna rakk han ikke å komme før det smalt.

— Jeg kastet telefonrøret og løp, jeg fikk ikke engang avsluttet samtalen, forteller Jensen.

Samtalen han refererer til var en nødsamtale med togledersentralen på Oslo S. I den andre enden satt togleder Ivar Brenden. Han fikk den fatale ulykken direkteoverført på telefon.

— Jeg rakk å fortelle ham at jeg hadde mistet bremsekraft og hadde passert rødt lys før jeg sa jeg måtte stikke, fortalte Jensen da han forklarte seg i Nedre Romerike tingrett tirsdag.

- Skaper fare

I mer enn 60 kilometer i timen braste toget hans inn i det stillestående godstoget som ventet på grønt lys på Lillestrøm stasjon. Utrolig nok kunne han selv krabbe temmelig uskadd ut av lokomotivet.

— Jeg plages litt med smerter i armer og bein, og skal opereres, men det er ikke verre enn at det går å leve med, forteller 53-åringen.

Han nektet i retten straffskyld for å ha opptrådt uaktsomt i forbindelse med togulykken, og mente han hadde gjort alt som han skulle.

Ifølge aktor, politiinspektør Kåre Kalvå, er virkeligheten en annen:

— Jensen tar ikke instrukser og regelverk så veldig nøye. Han har sine egne prosedyrer. En slik holdning er egnet til å skape unødig fare i forbindelse med togframføringen, påsto Kalvå.

– Testet ikke bremsene

Han hevdet at Jensen unnlot å teste om det var lekkasjer i bremsesystemet på ulykkestoget, at han ikke foretok bremsetest, at han hadde bremseventilen i feil stilling - noe som førte til at bremseeffekten etter hvert ble svak og til slutt forsvant, samt at han hadde plottet inn feil verdier i det automatiske togstoppsystemet.

Jensen og hans forsvarer, advokat Harald Stabell, mener å kunne føre bevis for det motsatte - nemlig at lokføreren foretok de nødvendige testene og at bremseventilen sto i riktig posisjon.

— Han mener at han ikke har noen skyld i ulykken, sier Stabell.