– Hei, jeg heter Othilie Katarina Eckbo. Hvis jeg får låne blokken din, kan jeg skrive navnet mitt for deg. Førsteklassingen som bor på Eidsvoll, men går på skole i Bærum er ikke vanskelig å be. Heller ikke når det kommer til matematikk.

– Jeg hører du ble fort ferdig med matteboken?

– Det er lenge siden, da jeg var seks år. Jeg likte det så godt, men det er kjedelig at jeg ble så fort ferdig, sier Othilie som synes engelsk er enda morsommere. Men ganske lett.

Les mer hos Aftenposten.no.

Innrømmer svikt Lykkelige Barn, et nettverk for foreldre med begavede barn i Norge, anslår at hvert tyvende barn trenger spesialundervisning på grunn av gode evner. Nå får de drahjelp av SVs kunnskapsminister. Norsk skole har forsømt de flinkeste, innrømmer Bård Vegar Solhjell.

– Dette er et ganske stort problem i norsk skole. Når jeg tar dette opp i foredrag, opplever jeg at mange synes det er godt at noen endelig snakker åpent om temaet, sier statsråden.

På høyere trinn I en stortingsmelding som kommer neste måned vil kunnskapsministeren gå nye veier for å sikre utfordringer for de flinkeste.

– Vi vil fjerne dagens hindringer slik at elever som er faglig sterke på ungdomstrinnet skal kunne ta fag på videregående skole. Det samme vil gjelde elever på videregående som ønsker å ta fag på universiteter og høyskoler, sier Solhjell. Han får støtte fra Aps stortingskandidat Hadia Tajik.

– Mange, særlig på venstresiden, har en forestilling om at flinke elever klarer seg selv. Men vi skylder også skoleflinke elever at de får tatt seg selv i bruk. Det har vi satt for lite søkelys på i Arbeiderpartiet, sier Tajik.

Forslagene ønskes velkommen av styrelederen for Lykkelige Barn.

– Dette er gode forslag, men det viktigste er kanskje at lærerutdanningen må endres slik at lærerne får kunnskaper om hvordan de skal tilpasse undervisningen for begavede barn, sier styreleder Ieva Fredriksen. Også Solhjell mener læreren er nøkkelen.

– Også etter at vi har endret reglene vil det meste avhenge av læreren og skoleledelsen. Alle elever har like store krav på tilpasset undervisning. Så mitt budskap til lærerne er: Ikke vær redd for å slippe løs flinke elever. Og samarbeid med skoler på nivåer over for å gi de flinkeste utfordringer, sier Solhjell.

Psykiske problemer Fredriksen i Lykkelige Barn mener det er lite kjent at begavede barn som ikke stimuleres ofte utvikler sosiale og psykiske problemer.

– Når begavede barn ikke blir sett, ber vi dem i realiteten om å fortrenge en del av seg selv. Mange faller faktisk ut av skolen eller opplever problemer, sier Fredriksen.

Othilie er ferdig på skolen og skal være med mamma Anne hjem. Hun har fire barn i skolealder og har i perioder tatt fri for å undervise barna hjemme. For å gi dem nok å strekke seg etter. Basert på egne erfaringer sier Anne K. Eckbo at begavede barn som ikke får tilrettelagt undervisningen for seg, lett utvikler «skoleskrekk», dårlig arbeidsvaner og lav selvtillit.

– Har du unger som er flinke i sport eller musikk, så er det lov å være stolt. Men har du unger som er litt mer intelligente så skal man dukke nakken. Vi har fått så mye nedlatende kommentarer, særlig fra lærere som synes at alle elever skulle vært like. Det er jo minst bry, sier Eckbo.

Si din mening her.