— Vi må akseptere dyrere mat i Norge. Jeg vil ikke si hvor mye prisene bør øke, men det er naturlig å sammenligne med resten av Europa. Ingen bruker en så liten andel av inntekten på mat som nordmenn. Det ville ikke vært dramatisk for norske forbrukere om vi lå i de øvre sjikt i Europa når det gjelder andel av inntekt som går til mat, sier parlamentarisk leder Inge Ryan.

Les også NA24s kommentar: Norges Bondelag vil grunnlovsfeste landbrukets sugerør i statskassen

I 1958 brukte gjennomsnittshusholdningen nær 40 prosent av utgiftene til mat. På begynnelsen av 1980-tallet gikk omkring 20 prosent av utgiftene til mat, mens den ved rundingen av 2000-tallet brukte under 12 prosent. Nå er det falt til rundt 11 prosent.

Vil koste over 3000 kroner

Til sammenligning brukte en svensk husholdning 12,5 prosent av inntekten på mat i 2006. Tall fra 2003 viser at EUs gjennomsnitt da var på 12,9 prosent av husholdningens inntekt, mot 11,9 prosent i Norge. I land som Litauen og Latvia bruke husholdningene henholdsvis 28 og 24,2 prosent av inntektene på mat og alkoholfrie drikkevarer.

Med utgangspunkt i tallene fra 2003, må altså andelen av inntekten som brukes på mat, økes med 1 prosentpoeng i Norge - hvis vi skal opp på EUs gjennomsnitt.

Med dette som utgangspunkt vil Inge Ryans økte matpriser koste norske husholdninger over 3000 kroner i gjennomsnitt. En norsk husholdnings gjennomsnittintekt var i 2005 på 312.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Selv om nordmenn bruker mindre enn andre europeere på mat - i forhold til inntekten - så er likevel norske matpriser høyest i Europa.

Norsk mat er dyrest i EØS

Norske matpriser ligger 58 prosent høyere enn gjennomsnittet i EUs 27 medlemsland, ifølge SSBs tall for 2006. Bare Island har høyere matpriser i hele EØS-området. De slår Norge med 6 prosent.

Ryan tar til orde for økte matpriser for å redde den norske bondens fremtid.

— Vi må ha egen matproduksjon. I dag importerer vi rundt halvparten av den maten vi forbruker. Ute i verden øker velstanden, eksempelvis i Kina og India. Når disse forbrukerne i tillegg til risen vil ha en kjøttbit på middagsbordet, er det ingen selvfølge at vi kan importere de maten vi trenger. Vi må med andre ord ha bønder i Norge, også i fremtiden, sier Ryan.

Han sier at ungdom i dag lett finner seg jobber som kan gi en inntekt på en halv million kroner, mens en norsk bonde tjener halvparten.

Også økte bevilgninger

— Vi er derfor i en kritisk fase av utviklingen. Vil dagens 20-30-åringer være interessert i å overta brukene når inntekten er så lav? spør Ryan og svarer i samme slengen med at inntektene til bøndene må øke.

— Vi må være villig til å bruke en større andel av inntekten på mat, hvis vi skal bevare norsk landbruk. Han erkjenner at det er de største produsentene som vil hente ut mest i økte priser, og derfor må de små støttes gjennom overføringssystemet. Økte priser må altså komme i tillegg til bevilgninger over statsbudsjettet, mener han.

Hva synes du? Si din mening her.

REDNINGSMANN: SVs parlamentariske leder på Stortinget, Inge Ryan, sier det er nødvendig å øke matprisene, for å redde fremtidig matproduksjon i Norge.
Solum, Stian