Tybring-Gjedde sier til Klassekampen at han mener Vesten nå må hjelpe Putin å redde ansikt. Han erkjenner at Russland har brutt folkeretten, men mener Vesten i sine reaksjoner må ta hensyn til at Ukraina er dypt splittet mellom pro-russiske og pro-vestlige krefter.

— Jeg reagerer på den kraftige og kategoriske fordømmelsen av Putin. Jeg vil ikke angripe min egen regjering, men det må gå an å se at han står overfor et veldig vanskelig dilemma her, sier Tybring-Gjedde om den russiske presidenten.

USA har innført sanksjoner mot russiske tjenestemenn som anses ansvarlige for krisen i Ukraina. USA har også uttrykt stor støtte til Ukrainas nye makthavere, som Russland og Ukrainas avsatte president Viktor Janukovitsj beskriver som kuppmakere.

Istedenfor å henge seg på bølgen av fordømmelse tar han til orde for varsomhet overfor russerne.

— Jeg tilhører dem som mener at Vesten og spesielt USA burde ha tenkt seg mer om før man gikk ut med umiddelbar og voldsom fordømmelse, sier han.

- Bommer

SVs Bård Vegar Solhjell peker på at det går et veldig klart skille mellom å forstå en situasjon, og det å akseptere og unnskylde den, slik han mener Tybring-Gjedde gjør.

— Det er ingen saklige grunner til å unnskylde eller se mellom fingrene med det Russland har gjort, sier Solhjell til NTB.

Det andre punktet hvor han mener Tybring-Gjedde tråkker feil, er i synet på folkeretten.

— Jeg synes han bagatelliserer det som er et grovt overtramp mot folkeretten, sier SV-nestlederen.

— Han har rett i at dette har skjedd før. Men vi må ikke komme dit at vi unnskylder nye overtramp mot folkeretten med at det har skjedd før. Det burde være motsatt, sier Solhjell.

Han viser til at alle folkerettsbrudd burde fordømmes unisont fra SV til Frp, enten de gjelder Russlands inngripen i Ukraina, USAs invasjon av Irak i 2003 eller Israels okkupasjon av Palestina.

Demokratisk

Norges regjering har kommet med skarpe angrep mot Russland etter at russiske styrker tok kontroll over Krim-halvøya. Den har også hyllet den nye, pro-vestlige ukrainske regjeringen som overtok etter at pro-russiske Janukovitsj ble tvunget til å trekke seg.

— La gå, russerne har brutt folkeretten. Men jeg mener dette må settes inn i et større perspektiv. Det er ikke åpenbart at den nye regjeringen i Ukraina er mer demokratisk enn den forrige. Ukraina er et dypt splittet land, og store deler av befolkningen liker Janukovitsj, sier Tybring-Gjedde.

Han får ingen støtte fra sitt eget parti. Frps utenrikspolitiske talsmann Kristian Nordheim sier Frp fordømmer russernes militære inntog i Ukraina på det sterkeste.

- Mistet legitimitet

Dagens ukrainske regjering er dannet av protestlederne som nylig vant en total seier etter tre måneder med demonstrasjoner i Kiev. Den er blitt kritisert for å mangle pro-russiske partier og personer og dermed ikke være en reell nasjonal samlingsregjering, slik intensjonen var i en avtale mellom Janukovitsj og opposisjonen.

Etter valget til ny nasjonalforsamling i 2012 hadde Janukovitsj flertall for sin regjering. I presidentvalget to år før slo han oransjerevolusjonens kandidat Julia Timosjenko med vel 3 prosentpoeng.

Imidlertid mener både analytikere og demonstrantene i Kiev at Janukovitsj gradvis mistet sin legitimitet på grunn av utstrakt korrupsjon, drakoniske lover mot sivilsamfunnet og til slutt at politiet åpnet ild mot sin egen befolkning.