Russland er verdens tredje største CO2-forurenser etter Kina og USA, men få retter fokus mot Russland i klimaforhandlingene, selv om Russland langt fra er noe foregangsland i klimaforhandlingene.

— Norge har som veldig mange andre oversett Russland i alt for stor grad i klimasammenheng. Både den politiske makten og utslippene de har gjør dem til et svært viktig land i forhold til å få på plass en ambisiøs klimaavtale, sier leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til Aftenposten.no.

Lover kutt, men betyr økning Russland har sagt at landet vil redusere CO2-utslippene med 15-25 prosent i forhold til 1990-nivå innen 2020. Det høres vel og bra ut på papiret, men i 2009 var russiske utslipp rundt 37 prosent under 1990-nivå, fordi mye forurensende industri har forsvunnet etter at Sovjetunionen kollapset.

Russland har også satt seg som mål å øke energieffektiviteten med 40 prosent. Hvis man forutsetter en moderat økonomisk vekst på 3-4 prosent i året fremover, og at energieffektiviteten øker i tråd med målet, vil russiske utslipp være 35 prosent under 1990-nivå i 2020, viser beregninger Naturvernforbundet har gjort.

Overskudd Industrikollapsen har også ført til at Russland har bygget seg opp et stort overskuddslager av CO2-kvoter som landet ikke har solgt. I klimaforhandlingene har Russland argumentert sterkt for at de ubrukte kvotene skal kunne overføres og selges videre under en eventuell ny klimaavtale, noe Kyotoavtalen åpner for.

Det vil si at for eksempel Norge vil kunne kjøpe kvotene for disse ikke-eksisterende utslippene, og slippe å redusere utslippene sine tilsvarende.

Ifølge Point Carbon dreier det seg om kvoter tilsvarende 7,2 milliarder tonn CO2. Det betyr ifølge Naturvernforbundet at alle utslippskuttene som foreløpig er kommet på bordet fra andre land i forbindelse med arbeidet med en ny klimaavtale, kanselleres.

- Ikke størst tyngde Budskapet til Medvedev må derfor være at overskuddskvotene fra Kyotoavtalen slettes og at Russland må øke sitt klimamål, skriver leder Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund i et brev til statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre.

— De møter ikke Russland med den aller største troverdighet og tyngde i dette spørsmålet i og med at de ikke har gjort mer på hjemmebane enn de har, men de må likevel bruke alle anledninger til å ta opp dette, sier Haltbrekken.

Han mener Russland minst må høyne løftet til 35 prosent, for å unngå at ny opphopning av overskuddskvoter i en fremtidig klimaavtale.

Flere miljøspørsmål I tillegg til lave klimaambisjoner har Russland flere miljøsvin på skogen, som Naturvernforbundet mener Stoltenberg må ta opp med Medvedev:

  • Atomreaktorene på Kola er blant de farligste i verden, og må dekommisjoneres av hensyn til mennsker, natur og miljø.
  • Russland er i ferd med å bli en dumpingplass for atomavfall. Russisk import av atomavfall er et potensielt globalt problem. Lagringen i Mayak er under enhver kritikk og faren for lekkasjer ut i polhavet er stor. Et rammeverk av lover som sikrer forsvarlig lagring av radioaktivt avfall og brukt atombrensel må på plass.
  • Norge og Russland må inngå en avtale om varsling ved transport av atomavfall.
  • Samarbeidet for å identifisere og tiltale dem som tjener på ulovlig fiske, må fortsette.
  • Russiske miljøorganisasjoner er blitt tatt over eller forsøkt tatt over av krefter knyttet til regjeringspartiet Edinaja Rossija, og organisasjonenes mulighet til å delta i høringsrunder ved konsekvensutredninger manipuleres. Det rapporteres om innbrudd i organisasjoner og arrestasjoner av aktivister som protesterer mot miljøovergrep. Denne trakasseringen må stoppe.
  • Jeg tror norske myndigheter har vært alt for redde for å ta opp disse spørsmålene. Vi får virkelig håpe det ikke er norske olje- og gassinteresser som har gjort at de har vært tilbakeholdne i klimaspørsmålet, men man kan stille seg det spørsmålet. Jeg håper de viser en tøffere linje i morgen enn det de har gjort tidligere, sier Haltbrekken.