— På 1980-tallet kostet et gram heroin 1600 kroner på gata i Norge, nå koster det rundt 400, sier Eric Johanssen, brukermedvirker i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon til Aftenposten.

På tross av økt innsats fra politi og tollvesen har prisen på illegale rusmidler i Norge blitt lavere de siste 30 årene.

Han forteller også at kvaliteten på narkotikaen i Norge har blitt bedre de siste 30 årene, samtidig som mengden av rusmidler har blitt større.

— For tjue år siden tok politiet et beslag på 20 kilo heroin, og da ble det panikk blant brukerne. 20 kilo betydde at det ble tørke. Nå merkes ikke et sånt beslag lengre, det er rett og slett så store lagre i Norge til en hver tid at det ikke gjør noe, forteller Johanssen.

Global prisnedgang

En omfattende undersøkelse der man har hentet inn data fra syv nasjonale antinarkotikaprogram, viser at narkotika er blitt billigere på verdensbasis. Undersøkelsen, som er utført av The International Centre for Science in Drug Policy, er offentliggjort i British Medical Journal.

Rapporten har sett på gateprisen på cannabis, kokain og opiater som heroin. I perioden 1990 til 2010 falt prisen i reell verdi med mellom 74 og 51 prosent på de ulike stoffene på det europeiske markedet, ifølge artikkelen.

I samme tidsrom har politiet og tollvesenets beslag av de samme stoffene økt dramatisk.

I rapporten konkluderes det med at det å hindre salg og bruk av illegal narkotika gjennom økt politiinnsats, har slått feil.

Prisfall på 60 prosent

Også i de norske forskningsmiljøene har den globale prisnedgangen blitt lagt merke til.

— Vi har sett at prisene har falt med rundt seksti prosent på stoff som heroin, amfetamin og cannabis i Norge, sier forskningsleder for narkotika i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS), Anne LineBretteville-Jensen.

Hun mener dette kan skyldes en effektivisering av produksjonsmetodene internasjonalt, og at det er færre ledd mellom produsentene og brukerne. SIRUS har ikke sett at prisfallet har gitt noen merkbar økning i rekrutteringen til de tunge rusmiljøene, men tror det kan ha gjort at de som allerede er avhengige, bruker mer.

Heller ikke Eric Johanssen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon tror at prisfallet på tunge narkotiske stoffer har gitt flere brukere.

— Pris er selvfølgelig en faktor for om folk starter med rusmidler eller ikke, men jeg vil ikke være bombastisk og si at prisfallet gir mer nyrekruttering. Det er alltid mye som ligger bak det at noen begynner å bruke stoff, sier Johanssen.

Politi ikke nok

— Dagens praksis med å fengsle og bøtelegge gamle, slitne rusmisbrukere er feilslått. De burde få hjelp som straff i stedet. Rehabilitering og tilbakeføring er måten å gjøre det på, mener Johanssen.

En av forfatterne bak rapporten, Dr. Evan Wood, sier til BBC at man heller bør ha oppmerksomheten rettet mot behandling og andre strategier enn å bruke mer politi for å få bukt med narkotikaproblemet.

— Det er et betydelig behov for å øke innsatsen mot misbruk for å redusere skadene av narkotikamisbruk, hevder han.

Lignende rapporter

For to år siden la en gruppe som kalte seg The Global Commission on Drugs en lignende rapport. Dette var en topptung gruppe med tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg som medlem.

— Slutt med kriminalisering, marginalisering og stigmatisering av folk som bruker narkotika, men som ikke skader andre, var den mest kontroversielle formuleringen i rapporten.

Rapporten ble overlevert FNs generalsekretær Ban Ki-moon og slo fast at den globale krigen mot narkotika har vært mislykket. I perioden 1998–2008 økte verdens konsum av kokain og opiater med henholdsvis 27 og 34,5 prosent.

Denne rapporten førte heller ikke til noen betydelig endring i narkotikapolitikken.