Det er ikke samfunnet, men den enkelte røyker som påføres ekstra utgifter,

Det mener økonomiprofessor Alf Erling Risa og professor i samfunnsmedisin, Kjell Haug.

De kaster nå en brannfakkel inn i den norske røykedebatten. I går presenterte de flere studier om økonomi og røyking på en stor konferanse om helseøkonomi på Solstrand.

Studier, blant annet fra USA og Nederland, konkluderer med at de samlete helseutgiftene ville stige dersom alle sluttet å røyke.

Levetiden avgjør

Forklaringen ligger i at ikke-røykerne lever lenger enn røykerne. Og det er de eldste blant oss som belaster helsebudsjettene med de største utgiftene

— En beregning fra Nederland viser at i aldersgruppen mellom 40 og 70 år er det røykerne som påfører helsebudsjettene størst utgifter. Men i aldersgruppen over 70 år synker den samlete andelen av helseutgiftene til røykerne drastisk. I aldersgruppen over 70 år er det ikke-røykerne som bruker den største andelen av helsebudsjettet, sier de to forskerne

— I denne aldersgruppen er det færre røykere enn i aldersgruppen under 70 år. Mange av dem som begynte å røyke i ung alder, er nemlig allerede døde.

Kortvarig nedgang

I den nederlandske studien er det også gjort beregninger av hvordan helsekostnadene ville utvikle seg om alle sluttet å røyke. Og økonomenes konklusjon er klar: De første 15 årene ville helseutgiftene synke. Men deretter ville de samlete nasjonale helseutgiftene stige.

Forklaringen er at tallet på eldre i befolkningen ville stige fordi den generelle helsetilstanden i befolkningen ville bli bedre. Men de eldre ville påføre helsebudsjettene store utgifter på grunn av sykdommer som ikke er forårsaket av røyking.

Risa og Haug understreker at det ikke er gjort liknende konkrete økonomiske beregninger av hvilke utgifter norske røykere påfører helsebudsjettet. Men det er ingen grunn tro at Norge skiller seg særlig ut fra andre vestlige land på dette området.

Selv om det kan dokumenteres at røykerne bidrar til å holde helsebudsjettene på moderat nivå, mener de to forskerne det er galt bruke disse argumentene mot røykekutt.

— Ville det ikke være like greit at man fortsetter å røyke?

— Ingen er i tvil om at røyk er skadelig. Det ville i alle fall være penger spart om utgiftene til behandling av sykdommer forårsaket av tobakk, kunne reduseres, sier de to som begge er ikke-røykere.

Skor seg på brukerne

I USA er tobakksindustrien pålagt å betale delstatene et samlet beløp på 1400 milliarder dollar i løpet av en 25 års periode. Meningen er at dette skal være en erstatningsordning som skal dekke utgiftene som brukerne blir påført i ekstra helseutgift.

— Men økonomiske beregninger som er gjort, tyder på at det brukerne som er blitt belastet denne ekstrakostnaden. Tobakksindustrien fikk nemlig tillatelse til å øke prisene for å få dekke disse kostnadene. Og det kan påvises at tobakksindustriens profitt har økt mer enn erstatningsbeløpet i denne perioden.

Risa og Haug vil derfor ikke gå inn for at en liknende erstatningsordning innføres i Norge.

— Skal en slik erstatning ordning ha noen hensikt, må det skje i form av økt tobakkavgift, sier de to.

DYR RØYKESLUTT: Samfunnets utgifter til helsevesenet ville stige, dersom alle sluttet å røyke, ifølge ny forskning.