Norge ga i perioden 1994 til 1999 hundrevis av millioner kroner i tilskudd til prosjekter i de fattigste EU-landene Spania, Portugal, Irland og Hellas. Støtten har sitt opphav i EØS-avtalen: For å få denne avtalen på plass, måtte Norge og de andre EFTA-landene yte tilskudd til sosial og økonomisk utjevning i EU.

Nå har revisjonsdomstolen i EU evaluert effekten av pengestrømmen til prosjekter i Spania og Hellas. Konklusjonene er nedslående:

  • Økonomisk rot og uoverensstemmelser mellom utbetalte penger og mottatte beløp hos mottakere.
  • Prosjekter har skapt miljøødeleggelser.
  • Penger ble utbetalt på grunnlag av informasjon fra konsulenter som gjorde slett arbeid.

Revisordomstolens rapport avdekker direkte miljøskadelige effekter av enkeltprosjekter finansiert av EFTA-landene.

Dumpet på sjøen

Under arbeidet med å rehabilitere Dochiariou-klosteret i Hellas, ble store mengder bygningsmaterailer og avfall regelrett dumpet i sjøen og naturen. I forbindelse med utvidelsen havnen i Pireus ble det gjort store skader på øyen Salamis som resultat av storstilt uttak av stein.

Åtte av ti prosjekter innenfor vindparker og kloakkrenseanlegg hadde problemer med effektiviteten, ifølge revisordomstolen.

Det mest alarmerende, er likevel den åpenbare mangelen på kontroll med EØS-støtten på slutten av 1990-tallet. Kommisjonen ber nå EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein om å skjerpe styringen med pengebruken. Innstrammingen betyr at bare sertifiserte prosjekter får utbetalt utestående midler. I dag finnes det knapt regelverk for utbetaling av midler over EFTAs finansieringsmekanisme.

Dårlig arbeid

Den løpende oppfølgingen av EFTA-prosjektene har vært overlatt uavhengige konsulenter som skulle rapportere både til mottakerstaten og en komité ved EFTA-hovedkvarteret i Brussel.

Utbetalingene til prosjektene skulle skje basert på informasjon fra konsulentene. Revisordomstolen fastslår imidlertid at kvaliteten på konsulentenes arbeid i de fleste tilfeller var omtrentlige og ikke holdt mål.

Med bakgrunn i eksempler fra revisorrapporten varsler også Kommisjonen at lokale myndigheter og frivillige organisasjoner i fremtiden kan se langt etter penger hvis de bryter EUs anbuds— og konkurranseregler.

Det er prosjekter innenfor miljø, transport, utdanning og kulturarv som først og fremst har nytt godt av tilskuddene. Norge har de siste årene stått for 95 prosent av de økonomiske bidragene til finansieringsordningen.

Sett med norske øyne er den flengende kritikken fra revisordomstolen i EU en mektig påminnelse om utfordringene som venter i Øst-Europa.

Milliarder til Øst-Europa

Den nye EØS-avtalen forutsetter at Norge skal yte ti milliarder kroner i støtte til de fattigste EU-landene de neste fem årene. Om lag 60 prosent av midlene under ordningen vil fordeles til de tre baltiske landene og Polen.

Pessimistene frykter at den norske pengestrømmen vil bidra til den utbredte korrupsjonen i flere av mottakerlandene. En arbeidsgruppe i Utenriksdepartementet som i går la frem sin rapport, legger vekt på at ordningen både skal være mottakerstyrt og preget av åpenhet.

— En mest mulig åpen beslutningsprosess vil bidra til å sikre en forsvarlig forvaltning av midlene, skriver arbeidsgruppen.


Fakta om EØS-kontingenten

  • Norge har forpliktet seg til å bidra med nær 10 milliarder kroner i perioden 2004 til 2009 til de fattigste landene i det utvidete EØS-området.
  • Det opprettes to nye finansieringsordninger, en EØS-ordning og en norsk ordning. Norge skal bruke totalt 1,882 milliarder kroner per år.
  • Fordelingen av støtten er basert på befolkning, BNP per innbygger og andre sosiale og økonomiske kriterier.
  • Polen vil få desidert mest, med 927 millioner kroner årlig. Også «gamle» medlemsland som Spania, Hellas og Portugal vil nyte godt av ordningen.
  • Hovedformålet er å skape økonomisk vekst og stabilitet i de nye medlemslandene.