— Det er grunn til å spørre hva som hadde skjedd hvis trusselvurderingene var blitt delt med kommunen før, sa Røsland i sin forklaring under dag tre av Stortingets 22. juli-høring fredag.

Han hevder at politisk ledelse i Oslo kommune først etter møter med Statsministerens kontor og Justisdepartementet og andre i regjeringsapparatet fikk vite hva slags sikkerhetsvurderinger som lå til grunn for ønsket om å stenge Grubbegata i regjeringskvartalet.

Røsland redegjorde for befatningen Oslo kommune har hatt med saken og fortalte at den først kom på bordet i september 2005. Som kjent begynte arbeidet med å stenge gaten først våren 2011, en prosess som stoppet opp - til skjebnesvangre følger da massedrapsmannens bilbombe eksploderte 22. juli samme år.

— Behandlingstiden i bystyret var lang, men ikke påfallende lang, gitt forslagets kontroversielle side, sa Røsland, som viste til at motstanden mot å stenge Grubbegata var stor.

Byrådslederen trakk blant annet fram en lederartikkel i Aftenposten Aften fra februar 2007 som frarådet bystyret å stenge gaten.