— Kina opptrer langt mer konstruktivt enn inderne, sier Norges forhandlingsleder Henrik Harboe i møte med norsk presse på klimatoppmøtet i Durban.

Det har vakt oppsikt i Durban at Kina nå åpner for å bli med på en bindende avtale om utslippskutt fra 2020. Vilkåret er at industrilandene oppfyller tidligere løfter om reduksjoner i utslippene og samtidig forlenger Kyotoavtalen som utløper om ett år.

- Lurt

— Et lurt utspill fra kineserne, som øker presset på USA og EU, sier Harboe. Kina fikk skylden for at toppmøtet i København i 2009 ble en fiasko, men vil nå vise seg som en konstruktiv kraft i svarteperspillet som foregår i den sørafrikanske kystbyen.

Når det gjelder USA, mener Harboe at Obama-administrasjonens forhandlere er bundet på hender og føtter som følge av den politiske situasjonen på hjemmebane.

— De har ingenting å gi her, sier Harboe.

Inderne er på sin side mest innstilt på å forhandle om en ny avtale i årene etter 2020, mens EU og Norge vil ha et nytt avtaleverk på plass i 2015.

Hvis alt går i stå og Durbanmøtet ender i kollaps, vil EU, Norge og endel andre land trolig videreføre med utslippsrpliktelser på egen hånd.

Disse landene står imidlertid bare for rundt 15 prosent av verdens samlede klimagassutslipp. Målet fra Norges og EUs side er derfor at toppmøtet skal munne ut i et såkalt veikart fra Durban, som peker fremover mot en bindende internasjonal avtale som omfatter alle de store utslippsnasjonene.

Aktiv aktør

Den kinesiske forhandlingslederen Xie Zhenhua har gjentatte ganger på klimatoppmøtet, senest mandag, forsikret at Kina er villig til å påta seg utslippsforpliktelser, men altså på klare vilkår.

Kina-ekspert og klimarådgiver Inga Fritzen Buan fra WWF Norge, som følger forhandlingene i Durban, gir denne vurderingen av den kinesiske strategien:

-Kina posisjonerer seg som en aktiv aktør og forutsetter at vestlige land gjør det de allerede har lovet å gjøre, uavhengig av om det er spikret i en juridisk tekst eller ikke. Dette har Kina antagelig diskutert med EU slik at de har en felles tenkning, med det er uklart om Norge har vært med, sier hun.

Inga Fritzen Buan mener dette øker sjansen for at Kyotoavtalen blir videreført og at det setter press på EU for å øke sine forpliktelser i en ny periode.

Flytter fokus

— Det som er mindre positivt med utspillet til Kina, er at det kan flytte fokus frem mot 2020. Det er et problem fordi det haster å begrense jordens oppvarming til under to grader. Selv om alle land gjør det de faktisk har lovet er ikke det nok til å holde oss under 2 grader, vi trenger forpliktelser som går lengre, påpeker Inger Fritzen Buan.

De små øystatene og de fattigste U-landene forlanger at forhandlingene avsluttes i 2012, slik at en ny avtale kommer på plass så snart Kyotoprotokollen utløper.

Tirsdag starter den politiske dragkampen for fullt i Durban, når miljøvernministre og topppolitikere fra mange land ankommer toppmøtet.

Synspunkter? Si din mening her.