Det er ikke minst politiets nye muligheter til å drive romavlytting som i denne omgang ser ut til å ha avverget terrorhandlinger mot den amerikanske og israelske ambassaden i Oslo. Inntil i fjor var det i Norge forbudt å drive romavlytting.

— Romavlytting har alltid vært kontroversielt, men det er et bredt stortingsflertall som står bak dette nye virkemidlet for politiet, sier Dørum til Bergens Tidende.

Arrestasjonene og siktelsene mot fire menn i Oslo er det første kjente eksempelet på at lovlig romavlytting har gitt resultater.

Viktig bevismiddel

Professor Erling Johannes Husabø ved Det juridiske fakultet i Bergen mener at romavlytting kan være et effektivt og verdifullt hjelpemiddel for politiet når det skal bevise at det er inngått en avtale om forbrytelse.

— Men romavlytting er ikke tillatt uten rettslig kjennelse, og det vil alltid være et dilemma at en må bygge på mistanker. Det skal være «skjellig grunn» til mistanke om lovbrudd. Dessuten er det bare i forbindelse med særdeles grove forbrytelser som terror, drapshandlinger, grovt ran osv. som planlegges at romavlytting er tillatt, sier Husabø til Bergens Tidende.

Smitteeffekt?

Har terrorfaren økt i Norge? Førsteamanuensis Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende politikk mener at angrepet mot synagogen i Oslo kan være et tegn på det. Han er likevel varsom med å trekke bastante konklusjoner, ettersom gjerningsmennene er knyttet til et kriminelt miljø i hovedstaden. Det er derfor ikke åpenbart at motivet er religiøst eller politisk motivert.

— Husk at vi ofte ser at enkelte kopierer et handlingsmønster fra andre. Bombetrusler for eksempel har ofte en smitteeffekt, sier han.

Mer politifolk!

Både Odd Einar Dørum og Fremskrittspartiets justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, sier til Bergens Tidende at norsk politi faglig og teknisk er godt skodd for å møte terrorfaren.

Men med tanke på videre utfordringer, ikke minst i kampen mot brutale gjenger i Oslo-området, ser Dørum behov for mer mannskap til politiet. Ellingsen på sin side begrunner mannskapsbehovet direkte med terrortrusselen. Han varsler på partiets vegne et forslag om å bevilge 300-400 mill. kroner mer til politiet over statsbudsjettet neste år enn det fikk i 2006-budsjettet.

— Det er bare rene tilfeldigheter at vi har unngått terrorhandlinger på norsk jord. Men jeg har full tillit til at politiet både har vilje og motivasjon til å møte slike ugjerninger. Det trengs likevel mer mannskap. For å frigjøre folk til å møte denne trusselen bør man rekruttere sivilt personell til å ta seg av administrative og enkle oppgaver som for eksempel avskilting av biler, sier Ellingsen.

Han mener likevel at norsk politi har et visst problem i forhold til sine utenlandske kollegaer:

— Jeg vil påstå at andre lands politi- og etterretningsorganer ikke har tilstrekkelig tillit til norsk politi, fordi vi ikke har gitt særlig mye informasjon tilbake. Men tanke på våre ressurser som rik oljenasjon burde vi ha vært best i verden på politisektoren! mener han.