DEN TID ER DEFINITIVT FORBI da norske myndigheter vil lukke øynene for at norske selskap som investerer i utviklingsland, «smører» systemet med milde gaver og harde kontanter for å få en lisens for leting etter olje, en varekontrakt – eller hva det nå skal være.

Verken statsledere eller lavtlønte sykepleiere skal kunne lure unna penger på bankkonti eller i egen lomme om landet deres skal få utviklingshjelp. Like mye som å stanse utbetaling av «gråsvarte» penger til dem som allerede er privilegerte, dreier det også om å ta livet av en mentalitet som gjennomsyrer fattige land.

Det internasjonale samfunnet ser i dag på korrupsjon som en av hovedhindringene for sosial, økonomisk og politisk utvikling.

Som en ekspert sier: — Selv småskalakorrupsjonen, den som begås av vanlige mennesker for å spe på lønnen, er veldig ødeleggende for oppfatninger av et land og landets myndigheter. Derfor er det viktig å få slutt på korrupsjonen som del av bekjempelsen av fattigdommen.

VERDENSBANK-SEMINARET OM fattigdomsbekjempelsen, som for øvrig finner sted i omgivelser som ikke akkurat er preget av nøysomhet, har et eget seminar om kampen mot korrupsjon, der seniorforsker Odd-Helge Fjeldstad fra Chr. Michelsens Institutt (CMI) skal redegjøre for hvordan Tanzania har arbeidet for å få bukt med korrupsjonen.

Bergen er i ferd med å bli et nordeuropeisk tyngdepunkt i kampen mot bestikkelser og dens uvesen etter at et internettbasert anti-korrupsjonssenter er lagt til CMI. Instituttet har aktivt forsket på korrupsjon siden 1995. Også ved Universitetet i Bergen (UiB) og Norges Handelshøyskole (NHH) drives relevant forskning i denne sammenheng.

Det er bistandsdepartementene i Nederland, Norge, Tyskland og Storbritannia som står bak anti-korrupsjonssenteret. Det er et resultat av et møte bistandsminister Hilde Frafjord Johnson arrangerte med sine kvinnelige kolleger fra de tre landene på Utstein Kloster i sin forrige regjeringsperiode, og det er ment å være en del av den internasjonale spydspissen i arbeidet for å bekjempe korrupsjonen.

MEN OM DE RIKE LANDENE - de som yter bistand - skal stille krav til mottakerne, må de også rydde opp i eget hus.

Allerede i november 1997 vedtok Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) en konvensjon om bekjempelse av bestikkelser av utenlandske offentlige tjenestemenn i internasjonale forretningstransaksjoner. Norge undertegnet denne allerede i desember samme år, og i desember 1998 ble ratifikasjonsdokumentene deponert i OECD. Bestemmelsene i konvensjonen er gjeldende norsk lov fra 1. januar 1999, som tillegg til den norske straffeloven.

Personer som dømmes etter den norske loven kan dømmes til bøter eller fengsel i inntil ett år. Det er bl.a. disse bestemmelsene - og holdningene - som vil ramme Kjell Inge Røkke om han skulle bli funnet skyldig etter tiltalen om å ha skaffet seg selv og to medarbeidere fritidsskippersertifikat mot betaling av 100.000 kroner til den svenske fartøyinspektøren Claes Pallin.

Saken kommer opp for retten til høsten.