I går starta rettssaka som Røkke gjennom selskapet sitt, TRG Europe, har reist mot dei 1609 aksjonærane som har nekta å godta Røkke sin pris. Dei representerer 4,7 millionar aksjar. Folketrygdfondet er størst av desse med om lag tre millionar aksjar.

Verdien

Spørsmålet retten skal ta stilling til, er kva omsetnadsverdien av aksjen var 7. februar 2000. Det er sett av fem veker til saka som går i Oslo tingrett. Skjønsretten er samansett med ein tingrettsdommar og fire sakkunnige skjønsmenn.

Røkke tilbaud 107 kroner pr. aksje til A-aksjonærane. Då kravet om tvangsinnløysing vart sett fram, var tilbodet 105 kroner.

Saka er imøtsett med stor interesse, dels fordi Røkke leid nederlag i ei tilsvarande sak som galdt tvangsinnløysing av minoritetsaksjonærane i Norway Seafoods.

I begge sakene avviste Røkke i oppkjøpsfasen at han ville gjennomføre tvangsinnløysing. Det same har han gjort i Kværner.

Dobbel verdi

Professor Terje Hansen ved NHH har rekna seg fram til at den reelle verdien var på 209 kroner pr. A-aksje i Aker RGI. Han har etter det Bergens Tidende forstår mellom anna granska alle dei mange interne transaksjonane, kjøp og sal mellom selskap i Røkke-systemet, som er gjennomførd. Hansen er engasjert som sakkunnig av advokat Birger Nilsen som representerer om lag 1350 av dei aksjonærane som nå er saksøkt av Røkke. Fondsfinans, som er engasjert sakkunnig av Folketrygdfondet, har kome til ein aksjeverdi på 197 kroner.

Endeleg har Arthur Andersen, som er engasjert av Røkke-selskapet, kome til ein verdi på 105 kroner pr. aksje.

Frådrag

Til frådrag i desse verdivurderingane går latent skatt og såkalla konglomeratrabatt – også omtala som «Røkke-rabatt».

Fondsfinans har kome til at konglomeratrabatten kan ligge i området 10-30 prosent, medan Arthur Andersen opererer med eit intervall på 20-35 prosent.

Korrigert for slike frådrag skil det 60-70 kroner mellom høgaste og lågaste verdivurdering.

Gløyme substansverdien

Men ut frå den argumentasjonen som Røkke sine advokatar freista å hamre inn overfor skjønsretten i går, kan ein stort sett gløyme verdivurderingar basert på vurdering av underliggande verdiar i Aker RGI-systemet.

Røkke sine advokatar hevda i går med styrke at børskursen var den rette og einaste fornuftige verdifastsettinga for aksjane som Røkke har kravd tvangsinnløyst. Difor er det ifylgje Røkke og advokatane hans si oppfatning, irrelevant å trekke inn verdivurderingar av substansverdien i konsernet.

Argumentasjonen

Synspunktet var dels at innløysingsretten for det første er instituert for å effektivisere omstillingar i næringslivet. Difor er instituttet eit verkemiddel til hjelp for majoritetsaksjonæren. Det vart argumentert med at verkemiddelet er til for å hindre at minoritetsaksjonærar kan motsette seg innløysing for å få tilgang til dei underliggande verdiane i selskapet.

For det andre vart det hevda at minoritetsaksjonærane ikkje kan realisere aksjeverdiane dei sit på på annan måte enn ved sal – i prinsippet til børskurs.

Det finst inga avgjerd frå norsk høgsterett som kneset verdifastsettingsprinsipp. Derimot finst det fleire avgjerder frå underrettane.

Ein av Røkke sine advokatar, Arne Tjaum, hevda i retten i går at han kan finne argumentasjon for sitt syn i alle dei 52 skjønsrettsavgjerdene som er lagt fram for retten i denne saka.