BTs første nasjonale partimåling, utført av Norsk Respons AS, viser at det er tilnærmet dødt løp mellom de rødgrønne og borgerlige blokkene på Stortinget. Hadde det vært stortingsvalg i morgen, ville koalisjonen Ap, SV og Sp fått 84 av de 169 mandatene.

RV er inne med to mandater, i Hordaland og Oslo, og vipper dermed balansen i sosialistenes favør.

Kan bli thriller

— Høstens stortingsvalg kan bli en thriller om regjeringsmakten, fastslår daglig leder Thore Olaussen i Norsk Respons.

— Hvis SV synker ned mot oppslutningen ved 2001-valget, og Ap ikke karer seg over 30-tallet, er utsiktene for det rødgrønne regjeringsalternativet ikke lenger så lyse, mener Olaussen.

Selv om Arbeiderpartiet ligger an til bedre oppslutning enn ved katastrofevalget for snart fire år siden, viser BT-målingen en tilbakegang på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med gjennomsnittet for syv landsomfattende partibarometre i februar. Partiet oppnår «bare» 27,2 prosent på BT-målingen.

Jaglands herostratisk berømte «36,9» ser dermed ut til å være langt utenfor rekkevidde for Ap.

Frp nest størst

Fremskrittspartiet surfer på en feiende medgangsbølge, og hadde fått økt antallet representanter på Løvebakken fra dagens 26 til 38 hvis målingen var valgresultat. Partiet er landets nest største, med god margin ned til Høyre. Det største regjeringspartiet får 16,2 prosents oppslutning.

— Bråket rundt statsråd Kristin Krohn Devold og regnskapsrotet i Forsvarsdepartementet har nok influert på Høyres oppslutning. Frp er partiet som i første rekke har tjent på turbulensen. Carl I. Hagen har jo vært svært så tydelig i kritikken av Krohn Devold, sier Olaussen.

De tre regjeringspartiene H, KrF og V ville, basert på målingen, bare fått 44 av de 169 stortingsplassene. Den borgerlige blokkens andel øker til 82 når Frp innlemmes i det gode selskap.

Jokeren Venstre

Venstres skjebne ved høstens valg vil i stor grad avgjøre styrkeforholdet mellom de to blokkene. Denne målingen gir landets eldste parti bare ett direktemandat (fra Oslo). Thore Olaussen har imidlertid beregnet at Venstre vil få syv representanter på Tinget hvis de makter et valgresultat på 4,0 prosent, som er sperregrensen for å få utjevningsmandater. Den samme beregningen vil gi den borgerlige fløyen flertall (85 mot 84 representanter).

Venstre-leder Lars Sponheim holder hodet kaldt.

— Jeg registrerer at vi ligger jevnt inn på tretallet på mange målinger, men jeg vet av erfaring at Venstre får mange velgere tett opp mot valget, sier han til BT.

Han opplyser at partiet har som målsetting å få rundt 6 prosent oppslutning ved valget, eller i hvert fall å komme over sperregrensen på 4 prosent. Ved valget i 2001 fikk partiet 3,9 prosent.

— Regjeringsspørsmålet vil i stor grad bli avgjort om vi kommer over eller under sperregrensen. Ettersom en stor del av våre velgere er i vet ikke-gruppen, har vi et stort potensiale, sier Sponheim.

Kristelig Folkeparti ser ut til å ha stabilisert seg på sjutallet. Thore Olaussen ser likevel potensial for Dagfinn Høybråten og hans disipler. Debatt om kontantstøtte og selvbestemt senabort kan gi partiet et oppsving.

— KrF er alltid tjent med at partiets hjertesaker blir diskutert, sier han.

Ikke skremme

Regjeringspartiene har en samlet tilbakegang på 10,6 prosentpoeng, sammenliknet med siste stortingsvalg.

— Hvorfor klarer ikke disse partiene å innkassere større velgergevinst når landet går så det suser?

— Velgerne er mer opptatt av enkeltsaker som skjer i nuet. Dessuten er det ikke lett å sitte i en mindretallsregjering og få kjeft fra alle kanter, sier Olaussen.

— Er det lurt av Høyre og regjeringspartnerne å snakke om den «røde fare»?

— Velgerne blir stadig mindre opptatt av ideologi og de vil neppe vinne særlig på å skremme med sosialistene. Det er nok mer fornuftig å slå kiler inn mellom de rødgrønne partiene og påvise det som måtte være av sprik, og kjøre frem argumenter om at «velgerne ikke vet hva de får» med en regjering utgått av Ap, SV og Sp.