— Selv om barnevernet er lovpålagt er det likevel lokalt spillerom, både for å drive godt og mindre godt barnevern, og bruke mer eller mindre ressurser. Dette demonstreres ved at både kommunenes nivå på frie inntekter pr. innbygger og politiske forhold i kommunestyrene, klart påvirker prioriteringen av barnevernet, heter det i rapporten.

Dyrere og dyrere Det er KS som har bestilt rapporten, for å finne ut hva barnevernet koster kommunene, og hvordan utviklingen har vært. I fjor brukte norske kommuner 6,1 milliarder på barnevern.

Tallene fra 2002 til 2009 viser en netto reell økning i utgiftene til barnevern på 24 prosent. Den viktigste årsaken er at aktiviteten har økt, langt flere barn er omfattet av tiltak. Økningen har vært størst for barn utenfor opprinnelig familie, den har vært på hele 40 prosent (8292 barn). Disse tiltakene utenfor eget hjem er også de klart dyreste, derfor stiger utgiftene.

Mest fra politiet Tallene til Telemarksforskning viser at de fleste sakene barnevernet får, kommer fra politi og lensmannsetat.

I andre enden ligger barnehagen, de er lite flinke å rapportere. Det betyr at tiltak ikke kommer i gang så tidlig som de burde. Gjennomsnittsalderen for et barn i tiltak hos barnevernet er knappe 11 år.

— Mitt inntrykk er også at terskelen for å be barnevernet om hjelp er blitt lavere, sier Lars Håkonsen, forsker ved Høgskolen i Telemark, da han la frem sine funn hos KS torsdag morgen.

Løftet til barnevernet smuldrer bort

Regjeringen lovet 400 nye jobber i barnevernet i år, men mange kommuner bruker pengene på helt andre formål, skriver BT i dag. Barnevernet får kun 172 nye stillinger i år.

– Dette er for dårlig. Vi er svært langt unna målene vi satte for nye stillinger i det kommunale barnevernet, sier barne,- likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (SV).

Da statsbudsjettet for 2010 ble lagt frem i oktober i fjor, var det trolig mange ansatte i barnevernet som gledet seg. De trodde de skulle få 400 nye kolleger i år.

Slik går det ikke.

- Vi har ikke lykkes Tall fra Lysbakkens eget departement viser at norske kommuner har opprettet 109 nye stillinger i første halvår. Med nye stillinger som er planlagt resten av året kommer tallet opp i 172 for hele 2010. Altså langt under halvparten av de 400 som statsråd Lysbakken gikk ut med.

— Hvilket ansvar har du og regjeringen når en ikke er i nærheten av å nå målet.

— Regjeringen har tatt ansvar gjennom å øke de frie midlene på statsbudsjettet. Ansvaret for å følge opp har ligget lokalt hos kommunene. At det ikke har skjedd skuffer meg veldig, sier Lysbakken.

Lysbakken sier at de målene han og regjeringen har satt for å trappe opp bemanningen i det kommunale barnevernet står fast.

Les mer i torsdagens BT.