Utsikten er fenomenal. Huset velmøblert. Mannen pent kledd. Birger Rolfsvåg har det han trenger.

Han serverer kaffe og fyrstekake mens han snakker om det norske paradokset: at vi i et så rikt land har pensjonister som ikke har råd til skikkelig pålegg på maten.

— I vårt land er én fattig en for mye, melder den tidligere Høyre-mannen fra sin italienske salong.

Bak ham i peishyllen ligger kryssord og et su-doku-hefte. Birger Rolfsvåg har alltid hatt sans for hjernetrim og tall. Det siste året har han regnet ekstra mye. Han har kontaktet statistisk avdeling i Rikstrygdeverket og ellers bedrevet utstrakt tallsanking. Fordi han vil vise hvordan det prosentvise tillegget i dagens pensjonsordning forsterker forskjellene på «de som har meget og de som har lite», som pensjonist Rolfsvåg uttrykker det. Han er utdannet ingeniør og var i sin tid distribusjonssjef i Statoil. I 1988 gikk han av med pensjon, 69 år gammel.

— Som pensjonister har vi sluttet å yte. Vår pensjon speiler det vi har betalt inn, men hvorfor skal vi få ulikt tillegg når vi sitter med hendene i fanget, spør Birger Rolfsvåg og sender den ene hånden mot venstre.

Vilje til reduksjon

Folketrygdens pensjonstillegg forhandles frem etter arbeidstakernes lønnsoppgjør, og følger den gjennomsnittlige lønnsøkningen. I år ble tillegget 3,27 prosent. Det betyr om lag syv tusen kroner ekstra for Birger Rolfsvåg, som har tjenestepensjon og en årlig pensjonsutbetaling på vel 200.000 kroner. For minstepensjonister blir 3,27 prosent av pensjonen mye mindre.

Man går jo ut av arbeidslivet med ulike pensjoner avhengig av hvor mye man har tjent og hvor lenge man har jobbet. Med prosentvise tillegg forsterkes disse forskjellene gjennom pensjonisttilværelsen. Det synes Rolfsvåg er urimelig. Han foreslår derfor at økningene i alderspensjon fra Folketrygden skal fordels likt, slik at alle får det samme flate kronetillegget.

Pensjonsreformen som ble vedtatt tidligere i år, har lagt opp til en ordning hvor Folketrygdens alderspensjon vil øke med et gjennomsnitt mellom lønnsveksten og prisveksten her til lands. Det betyr at pensjonistene er sikret en økning i levestandarden, men vil ikke ha en like god inntektsutvikling som lønnstakerne. Rolfsvåg sitt forslag med likt kronetillegg vil innebære at de rikeste pensjonistene vil få litt mindre, mens de fattigste vil kunne få en bedre inntektsutvikling enn vanlige arbeidstakere.

— Vi som har hatt godt betalte jobber, har som regel ordninger i tillegg til folketrygden. Derfor mener jeg at vi burde kunne gi fra oss et par tusenlapper i året for at de som sliter skal få det bedre. Og for å rette opp en urettferdighet, sier Birger Rolfsvåg og understreker at det kun er prosenttillegget han vil endre.

Tenk på Høybråten!

Rolfsvågs regnestykke går ut på å dele det totale tillegget på antall pensjonister. Summen man da får, bør bli et flatt tillegg til alle pensjonister. I år ville det blitt ca. 4000 kroner. En sum som betyr lite for det store flertall pensjonister som klarer seg greit, men som kan hjelpe dem som har det vanskelig.

— Tror du virkelig pensjonister flest går med på dette?

— Det vil sannsynligvis være vanskelig å få gjennomslag for dette. Men av og til er det bare å skjære igjennom. Bare tenk på Høybråten og røykeloven! Dessuten kan mitt forslag gjennomføres uten at det koster Staten noe.

Rolfsvåg humrer i sofaen, men mener det helt seriøst. Det er på tide med mer rettferdig fordeling. Særlig med tanke på at forskjellene bare vil øke over år.

86-åringen lever en aktiv pensjonisttilværelse. Går mye tur, vedlikeholder huset og tar seg gjerne en tango. Med andre ord; han sitter sjelden med hendene i fanget selv om han er pensjonist. Hans hverdag er neppe ulik den andre spreke pensjonister har. Likevel får han altså større tillegg enn for eksempel en pensjonert bondekone eller hjelpepleier.

— Disse gruppene, samt mange kunstnere, har gjerne slitt hele livet for lav lønn. De har like fullt gjort en bra samfunnsinnsats. Derfor er prosentvis tillegg etter at man har sluttet i jobb urettferdig.

For mye pengesnakk

Rolfsvåg var en gang med i styret i Bergen Høyre. Men trakk seg for flere år siden, fordi han syntes det ble for mye snakk om penger og for lite diskusjon om politiske løsninger. Han vil ikke ut med hva han skal stemme ved årets valg. Det virker ikke som om det blir Høyre.

— For tiden synes det som om man tenker penger først, og mennesker etterpå. Det bærer galt av sted, sier den tidligere Høyremannen.

Men skulle Høyre komme til å fange opp hans idé, er det helt greit. Det blir akkurat det samme hvilket parti som eventuelt gjør det, bare det blir gjort.