Ranjan Parajuli (32) er utdannet lege og har behandlet mange pasienter med høydesyke i hjemlandet Nepal. Nå er han i ferd med å ta mastergrad i internasjonal helse ved Universitetet i Bergen.

Les også: Jarle Trå angrer ikke

Han har undersøkt forekomsten av høydesyke blant bærere i Himalaya. Bærerne tilhører ulike etniske grupper, men mange av dem er sherpaer, en nasjonalitet som bor i fjellområdene i Himalaya og Nepal.

Her livnærer mange seg ved å bære utstyr og mat for utenlandske klatrere. Men i motsetning til hva mange tror, er ikke bærerne immune mot høydesyke.

– Sherpaene er mindre utsatt for høydesyke fordi de er vant til klimaet og har det i «blodet». Studien min viser likevel at mellom fire og fem prosent av bærerne blir syke, sier Parajuli.

Parajuli undersøkte 200 bærere på mellom 3300–5400 meters høyde i Himalaya.

Lite fokus på bærerne

Vanlige symptomer på høydesyke er hodeverk, kvalme, svimmelhet og søvnproblemer.

– Overser man disse symptomene og fortsetter å gå, vil man utvikle en mer alvorlig form for høydesyke. Da vil man få problemer med lunge og hjerne, og man kan dø, sier legen.

Les mer om høydesyke

Ifølge Parajuli har det vært lite fokus på denne sykdommen blant bærerne, noe han håper denne studien vil rette på.

– Dette har aldri blitt studert før og ingen visste hvor mange bærere som ble syke. Nå vet vi at også de er utsatt for høydesyke og må være forsiktige.

Legen ønsker å gjøre både bærere og klatrere mer bevisste på dette.

– Selv om sherpaene blir syke, prøver de å gå videre, og slik setter de egne liv i fare. Sherpaene er et veldig fattig og oppofrende folk. Klatrerne forventer ikke at bærerne kan bli syke, og er ikke oppmerksomme på dette, sier Parajuli.

Krever ikke betaling for livredding

Sherpaene har reddet livene til mange utenlandske klatrere i fjellmassivene.

Da klatrekameratene trodde Jarle Trå var død, viste det seg at han hadde fått hjelp av to sherpaer på 8300 meters høyde. De reddet i praksis livet hans, fortalte klatrer Stein Grønnerøe til bt.no.

Artikkelen fortsetter under bildet...

Stein Grønnerøe

— Det er veldig vanskelig å bære noen i dette bratte terrenget i høyden og man kan lett skli og falle ned. Det er et mirakel at sherpane klarte å hjelpe ham ned. De risikerte sine egne liv, sier Parajuli.

– Hvorfor er de villige til å sette sine egne liv i fare?

– Det er et veldig vennlig og fredfullt folk. Hvis de kan hjelpe noen i fjellet, så gjør de det, selv om de kan dø selv. Det ligger i religionen deres, buddhismen, sier nepaleseren.

De krever heller aldri betaling eller gjenytelse for å ha reddet liv, forteller Parajuli, som har snakket med mange sherpaer.

– De krever ikke betaling, men kan ta imot gaver hvis noen tilbyr det. Det er et veldig modig og stolt folk.

- Trå var heldig

Legen mener det er et lykketreff at Jarle Trå er i live.

— De fleste ville ikke ha overlevd så lenge i dette tøffe miljøet. Han er veldig heldig som er i live, sier eksperten på høydesyke.

Les også: Jarle Trå angrer ikke

Han har selv opplevd symptomer på høydesyke i Base Camp på 5200 meter, selv om han var aklimatisert.

— Man vet aldri når det skjer. Jeg fikk hodepine og følte meg fyllasyk. Da måtte jeg stoppe med en gang.

Stein Grønnerøe
MÅLFRID BORDVIK