EKSPERTINTERVJUET

HVEM: Jon Bing

HVA: Professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo

TEMA: Jemenittisk forretningsmann krever erstatning for ærekrenkelse.

— Kan det politikerne har skrevet være ærekrenkende?

  • For at det skal være en ærekrenkelse, må det være en usannhet, Hvis det er sannhet er det aldri en ærekrenkelse etter norsk rett. Jeg forutsetter at dette brevet er holdt i sømmelige ordlagt, og da blir det et spørsmål om det de sier er sant eller ikke. Det er sant at sønnen er drapssiktet, så det er ingen ærekrenkelse å påpeke det. Det kan heller ikke være ærekrenkende at man selv har vurderinger som går på at man mener det ville være uheldig å handle med vedkommende. Jeg tror ikke etter norsk rett at dette vil være en ærekrenkelse, men jeg sier ikke at dette er prisverdig. Det kan medføre store konsekvenser for dem som blir utsatt for denne formen for aksjoner. Selv om det er sant at vedkommende er drapssiktet, er det ikke sant at vedkommende har drept.

Spørsmål om hvorvidt faren faktisk bidrar til å skjule sønnen, er snarere en antakelse enn en sannhet.

- Kan det være en ærekrenkelse?

  • Ja, at du bidrar til å skjule en drapsmann, går på ditt renommé løs.

- I hvilken grad vil stortingsrepresentantene ha ansvar for tap som følge av brevet de har skrevet?

  • Det et annet spørsmål. Om noe er ærekrenkende, er et strafferettslig spørsmål. Hvis man krever erstatning så er det et sivilrettslig spørsmål. Det skal nokså mye til for at man skal være økonomisk ansvarlig for det tap en ytring skulle føre til. Det er ekstremt vanskelig å bevise. For det første må det være et erstatningsgrunnlag og et økonomisk tap, og så må det være en sammenheng mellom erstatningsgrunnlaget og det økonomiske tapet.
  • Det er vanskelig å bevise at det foreligger et erstatningsgrunnlag, selv om det stortingsrepresentantene har foretatt seg, ikke bare er uaktsomt men gjort med vitende og vilje.
  • Ansvar for ytringer er forskjellig fra skadevoldelse på personer eller ting. Når det gjelder ytringer må det også vurderes om det foreligger grunn til å stole på ytringen. De fakta som kommer frem i dette brevet er nok kjent for disse selskapene. Det nye ligger i at noen som har den posisjonen stortingsrepresentantene har, mener at denne kunnskapen er nok til å påvirke forretningsmessig atferd. Det kan bli vanskelig å hevde at det har ført til økonomisk tap.

- Hva med oppreisning?

  • I tilfeller med ærekrenkelse, er det også mulighet til å få erstatning for ikke-økonomisk tap, oppreisning. Da må retten ta stilling til hypotetisk dersom det var en strafferettssak, ville denne handlingen gitt oppreisning.
  • Et kjent eksempel er den svenske selfangstinspektøren som lot seg intervjue på TV. Norske selfangere fikk oppreisning for den ærekrenkelsen de mente de var utsatt for.

- Hvilket lands lov kan bli brukt for å behandle en eventuell erstatningssak?

— Det er et interessant spørsmål. Stortingsrepresentantene er bosatt i Norge, men skaden har skjedd andre steder. Da ville jeg tro at man kan legge til grunn det lands lov hvor skaden har oppstått. Vi vet at denne mannen eier virksomhet i England, og da kan det være at man legger engelsk rett til grunn.

- Hva er forskjellen på norsk og britisk lovgivning når det gjelder ærekrenkelse?

  • Engelsk rett gjør det lettere å dømme noen for ærekrenkelser. Etter norsk lovgivning går grensen mellom hva som er en lovlig ytring og hva som er ærekrenkende. Her er det helt klart at det sies ting som vedkommende helt klart ikke liker, og det vektlegges i det britiske rettssystemet. Da kommer det an på hvordan de oppfatter dette mishaget.

- Hvordan skiller norsk og britisk rett seg fra hverandre når det gjelder erstatning?

  • I Norge får man erstatning for bevist maksimal skade. Engelsk rett har en mer preventiv holdning der det legges vekt på hva man kan gjøre for at dette ikke skal gjenta seg.

- Norske folkevalgte er omfattet av utvidet ytringsfrihet i henhold til Grunnlovens paragraf 66. Hva ligger i det?

  • I det ligger det at for de folkevalgte er det ekstra viktig at de fritt kan uttale seg om forhold de mener er kritikkverdige, også forhold som kan være ærekrenkende om kom fra en person som ikke hadde det samme oppdraget som de folkevalgte har.