Det er et av byens mest populære og dyreste boligstrøk. Huset Hartvedt bor i er bygd på kommunens grunn. For 101 kvadratmeter betaler han 300 kroner i året i festeavgift. Det er omtrent det samme som de andre i Rosesmaugrenden med festekontrakt. Det har de fleste.

— Fra 1950-tallet og langt inn på 1980-tallet sluttet kommunen helt å kreve inn festeavgiften. Etter det jeg fikk opplyst var festeavgiften da åtte kroner for eiendommen min. Det kostet mer å kreve inn enn det de fikk inn, sier Hartvedt.

Vilkårene i festekontraktene i Rosesmaugrenden har røtter tilbake til 1700-tallet. Området ble da festet ut av familien Garman. Hartvedts hus har festekontrakt fra 1749.

— Da kommunen kjøpte Sandviken eiendom i 1876 var de bunden av de festeavtaler som Garman hadde inngått, sier Hartvedt.

Festeavtalene er uoppsigelige, arvelige og salgbare, og kan ifølge Hartvedt kun reguleres med prisstigningen.

Da kommunen på begynnelsen av 1990-tallet prøvde å regulere opp festeavgiften til 3.500 kroner engasjerte Rosesmaugrenden Velforening advokat. Kommunen takket til slutt ja til 250 kroner.

— I og med at festeavtalene er så vanntette, er det ikke forskjell på å leie eller å eie tomten, sier Eyvind Hartvedt.

På begynnelsen av 1990-tallet takket Hartvedt nei til å kjøpe tomten for 25.000 kroner. Det kommer han til å gjøre igjen, med mindre kommunen kommer med et bedre tilbud. Minsteprisen på 50.000 kroner som regjeringen går inn for, er uansett uaktuelt, sier Hartvedt.

Vil kommunen selge til 30 ganger leieprisen, det vil si 7.500 kroner, vil han kanskje være interessert.

UOPPSIGELIG OG RIMELIG: Eyvind Hartvedt i Rosesmaugrenden i Sandviken har festekontrakt fra 1749. Bergen kommune ga for ti år siden opp å justere festeavgiften til markedspris. Nå betaler Hartvedt 300 kroner i året. <br/>Foto: JAN M. LILLEBØ