Riksretten er en særdomstol som etter Grunnloven kan nedsettes for å avgjøre strafferettslig ansvar for medlemmer av statsråd, Høyesterett og Stortinget. Dette ansvaret gjelder bare for handlinger disse medlemmer har begått i sin stilling, ikke som privatpersoner. Riksrett har ikke vært brukt siden 1927.

— Ordningen med riksrett hører til en forgangen tid. Alle saker som har vært aktuelle har bare ført til skuldertrekk og latter. Det er et system vi ikke kan bruke i dag. Men vi trenger i gitte tilfeller et system der vi kan stille statsråder og stortingsrepresentanter til ansvar, sier Aps stortingsrepresentant Ranveig Frøiland.

Hun har ledet det tverrpolitiske utvalget som har drøftet Riksretten. Alle, bortsett fra Inge Lønning i Høyre, konkluderte med at dagens ordning bør oppheves.

Stortingets presidentskap har nå oppnevnt et nytt utvalg som har fått i oppdrag å utrede alternativer til riksrettsordningen. Dette utvalget består av stortingspresident Jørgen Kosmo (A), Carl I. Hagen (Frp), to juridiske og en statsvitenskapelig ekspert. De tre ekspertene er foreløpig ikke formelt oppnevnt og navnene er derfor ikke kjent.

NTB