Lydopptak fra politiet og AMK-sentralen, e-poster og annen korrespondanse, samt en hel mengde øvrige dokumenter er blant materialet som nå tas hånd om av Riksarkivaren.

Fredag ble 22. juli-arkivet låst inne i et rom som ytterst få har tilgang til. Der vil materialet bli gjennomgått og sortert. Noe vil kunne være tilgjengelig for offentlig innsyn, mens graderte data skal låses ned i 30 år.

Ikke sladdet

— Vi har fått hele arkivet fra 22. juli-kommisjonen. Ingenting er sladdet eller skjermet, men det er selvsagt satt klare begrensninger på innsyn, sier avdelingsdirektør Anne Mette Dørum i bevarings- og tilsynsavdelingen hos Riksarkivaren til NTB.

Sikkerhetsloven regulerer opplysninger som kan være til fare for rikets sikkerhet og opererer med fire nivåer: Begrenset, konfidensielt, hemmelig og strengt hemmelig. Beskyttelsesinstruksen begrenser innsyn av hensyn til enkeltpersoner og har to nivåer: Fortrolig og strengt fortrolig.

Selv om mye av materialet er unntatt offentlighet, vil Riksarkivaren vurdere søknader om innsyn fra journalister, forskere og andre interesserte. Reglene er de samme som 22. juli-kommisjonen hittil har forholdt seg til.

Venter kritikk

Mandag blir rapporten fra 22. juli-kommisjonen offentliggjort. Kritikken mot politiet og norske styresmakter vil ventelig bli hard.

— Vi advarer på det sterkeste mot å dreie debatten inn på individkritikk, det blir en avsporing fra det som er viktig. Jeg er sikker på at alle gjorde sitt beste der og da, og vi må huske at de ikke hadde fasiten i hånden som kommisjonen har brukt ett år på å analysere, sa leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund til NTB tidligere i uka.

Lekkasjer i ulike medier antyder at politiet vil bli kritisert for sen responstid, dårlig kommunikasjon, svakt varslingssystem, mangelfulle rutiner og manglende informasjonsflyt. Utrykningen til Storøya, mangelen på egnede båter og spørsmål rundt skyting pågår-instruksen vil trolig også bli tatt opp i rapporten.

Ansvarsdelingen mellom Forsvaret og politiet, samt arbeidet til Politiets sikkerhetstjeneste i tiden forut for terrorangrepene, vil også bli bredt omtalt. Mangelfull sikring av regjeringskvartalet, samt generelle svakheter i norsk beredskap, er forhold som regjeringen og statsminister Jens Stoltenberg (Ap) vil måtte svare for.

- Gjorde det de kunne

Politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt er blant dem som har måttet tåle den kraftigste kritikken. Den første patruljen som var på plass ved Utøya, fant ikke båtene 300 meter unna og kunne ikke ta seg over i tråd med skyting pågår-instruksen.

— Det var ingen som nølte, ingen som trakk seg unna. Mannskapene måtte på en time og ti minutter gjøre de vurderingene som det nå er brukt ett år på å gjennomgå. Og når så mange blir drept og skadd, er vår innsats på ingen måte noen suksess. Men likevel må jeg få si at våre folk gjorde maksimalt av hva de kunne, sa Hammer til NTB fredag.

Hun understreker at hun vil stå last og brast med sine tjenestemenn når rapporten kommer mandag. Om rapporten kan få konsekvenser for hennes stilling, vil hun ikke svare på.

Ifølge Hammer kunne politiet vanskelig ha utvist mer ydmykhet i egenevalueringene sine. Hun viser til de mange feilvurderingene og læringspunktene de påpekte selv, og at de allerede har gjort noe med kritiske mangler som nødlinjekapasitet og minimumsbemanning på operasjonssentralen.