Får Regjeringen det som den vil, kan politiet med loven i hånd tvangsregistrere folk som er tatt med noen gram hasj eller stjålet en pakke Prim på Rimi.

Etter forslaget kan også mindre ordensforstyrrelser, lettere skadeverk og de aller minst alvorlige voldshandlinger og trusler føre til registrering.

I dag er kravet at kriminelle skal være dømt for betydelig mer alvorlig kriminalitet før DNA-profilen deres kan lagres i DNA-registeret.

Regjeringsadvokaten er sterkt skeptisk til en så drastisk senking av terskelen.

— Relativt bagatellmessig

— Registrering av mange, og kanskje særlig av personer som har gjort seg skyldig i mindre forgåelser, vil kunne oppleves som en stigmatiserende og ubehagelig inngripen i den private sfære, skrev riksadvokat Tor-Aksel Busch i en høringsuttalelse for nesten et år siden.

Riksadvokaten påpeker at en viktig årsak til lovendringen er at den skal hjelpe politiet å ta kriminelle som begår stadig nye lovbrudd. Derfor mener han det ikke er nødvendig å gi adgang til «DNA-registrering på grunnlag av relativt bagatellmessige forgåelser...».

Riksadvokaten tror også at en for omfattende adgang til registrering kan svekke allmennhetens forståelse og aksept for hele systemet med registrering av domfelte.

Dessuten mener han at de som har begått «relativt bagatellmessige» handlinger vil oppleve registrering som et mer ubehagelig og belastende inngrep enn dem som står bak mer alvorlig kriminalitet.

Busch får stor innflytelse

Tor-Aksel Busch viser også til store ressurskrav som argument for å begrense omfanget. Han tenker da både på kapasiteten for å finne og registrere DNA-spor på åsteder og analyse av sporene hos politiet og Rettsmedisinsk institutt.

Som en konklusjon gikk derfor Riksadvokaten inn for å sette grensen for registrering av kriminelle som er dømt til betinget fengsel eller samfunnsstraff.

I så fall utelukker det folk som har fått forelegg eller bot. Her gjør han dog unntak for blottere og andre mindre seksualforbrytelser.

Uansett hvem som vinner frem når loven skal vedtas, så vil riksadvokat Tor-Aksel Busch ha stor innflytelse på hvor listen for registrering blir lagt i praksis. Loven vil nemlig angi hvem som kan DNA-registreres. Så blir det opp til Justisdepartementet i forskrift og Riksadvokaten gjennom sine påtaleinstrukser å angi hvem politiet skal registrere og hvem som kan registreres.

I skal-gruppen vil blant andre sedelighetsforbrytere, drapsmenn og narkotikakriminelle befinne seg.

I kan-gruppen vil antakelig de tidligere eksemplene plasseres.

- Ingen tvil om registrering

Regjeringsadvokaten vil ikke si noe om hvor de vil legge terskelen.

— Det må vi drøfte etter at loven eventuelt er vedtatt. Men vi vil tilstrebe en mest mulig ensartet praksis, slik at det ikke blir noen tvil om hvem som skal registreres, sier han.

Også en annen terskel vil trolig bli senket med den nye loven. I dag må statsadvokaten godkjenne hver eneste DNA-registrering. I fremtiden kan det bli politidistriktenes egne påtalejurister. Og statsadvokaten blir ankeinstans.

UBEHAGELIG INNGRIPEN: Registrering av personer som har gjort seg skyldig i mindre forgåelser vil kunne oppleves som en stigmatiserende og ubehagelig inngripen i den private sfære, skrev riksadvokat Tor-Aksel Busch i en høringsuttalelse for nesten et år siden.ARKIVFOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN, SCANPIX
Larsen, Håkon Mosvold