I dag er ordningen slik at personer som dømmes til forvaring med 21 års tidsramme, kan begjære seg løslatt og få rettslig prøving av prøveløslatelsesspørsmålet hvert år etter at minstetiden på ti år er utløpt.

I realiteten kan vedkommende slippes ut på prøve etter ti år. Samtidig kan domfelte som får ordinær fengselsstraff på 21 år tidligst bli prøveløslatt etter 14 års soning.

Riksadvokaten ønsker å øke den maksimale minstetiden i forvaring til 14 år, hvor lengstetiden settes til 15 år for å unngå slike utfall, skriver Aftenposten.

Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther mener det er utilfredsstillende at en person som er så farlig at domstolen har dømt vedkommende til lang forvaring, kan be om prøveløslatelse tidligere enn om vedkommende hadde blitt idømt ubetinget fengselsstraff.

Mæland-utvalget foreslo i 2008, da forvaringsordningen ble evaluert, at retten skal kunne fastsette 14 års minstetid i saker der forvaringsdommen overstiger 15 år.

Justiskomiteens leder Hadia Tajik (Ap) er enig i Mæland-utvalgets konklusjon om at det kan stride mot folks rettsfølelse at forvaringsdømte kan løslates tidligere enn andre. Solberg-regjeringen slår fast i sin plattform at den ønsker å skjerpe vilkårene for prøveløslatelse.

Regjeringen jobber nå med å skaffe seg oversikt over regimet rundt løslatelse av forvaringsdømte, opplyser statssekretær Vidar Brein-Karlsen (Frp) i Justisdepartementet.