Rapporten statsadvokat Bjørn Soknes i går la frem, er deprimerende lesning for voldtektsofre. I årene 2003, 2004 og 2005 ble det anmeldt 2600 voldtekter. 84 prosent ble henlagt. Det ble tatt ut tiltale i 16 prosent av sakene, i alt 428 tiltaler. I 316 saker endte det med domfellelse.

Tall fra Sverige tyder på at mørketallene er store. En undersøkelse fra 2004 viser at bare 10 prosent av alle voldtekter anmeldes.

— Vi har ingen grunn til å tro at det er annerledes i Norge, sier Soknes.

— Arbeidet vårt er ikke godt nok, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Han håper politi og påtalemyndighet på sikt skal øke sin troverdighet blant folk slik at flere anmelder seksuelle overgrep og voldtekter. Samtidig er han bekymret for effekten av at overgriperne svært ofte frikjennes av lagmannsretten.

— Det lønner seg for overgriperne å anke domfellelser i tingretten. Hele 55 saker endte med frifinnelse etter anke. Vi har også sett på åtte saker som påtalemyndigheten anket etter frifinnelse i tingretten. Ingen av disse endte med dom i lagmannsretten, sier Soknes.

Soknes-utvalget har identifisert tre fellestrekk ved voldtekter:

  • De fleste fornærmede og tiltalte kjente hverandre før overgrepet.
  • Voldtektene skjer enten i den voldtattes, overgriperens eller i felles bolig.
  • Overgriperen nekter sjelden for at det har vært seksuell omgang med den fornærmede, men hevder at det skjedde frivillig.
  • Det var med andre ord en navngitt mistenkt i nesten samtlige av 2600 anmeldte voldtekter, sier Soknes.

Siden overgriperen erkjenner seksuell omgang, nytter det heller ikke å nagle ham til voldtekten ved DNA.

— Kjernen i dette er at det blir et spørsmål om troverdighet - enten vi liker det eller ikke, sier Soknes.

Da sliter mange ofre. Pensjonert lagdommer Lars-Jonas Nygard har intervjuet en rekke jurymedlemmer i voldtektssaker, og konkludert med at mange - særlig kvinner - ofte har sterke fordommer mot ofrene.