— SV hadde på forhånd lovet skatteendringer som straffet de rikeste. Ifølge finansministerens egne beregninger vil personer med lønnsinntekt på en million kroner får en skatteskjerpelse på 300 kroner måneden på denne inntekten. I tillegg kommer en meget beskjeden skatteøkning på eventuell formue. Dette kaller jeg kosmetikk, sier Christensen som er statsautorisert revisor og partner i KPMG.

— I fjor var det lite Halvorsen og SV kunne gjøre med det budsjettet Bondevik-regjeringen hadde forberedt. Men nå skulle jo kapitaleierne og høyinntektsgruppene få merke at SV var kommet i regjering, med lederen som finansminister. En rekke kapitalister hadde til og med tatt ut store beløp i aksjekapital etter rykter om at dette ville bli beskattet. Så fikk vi altså et budsjett med helt minimale endringer, sier Solvang som er advokat i KPMG.

Han hevder at skattereformen som ble besluttet med Per-Kristian Foss (H) som finansminister, nå videreføres av Halvorsen.

— Sist gang vi hadde en skattereform var i 1992. Allerede året etter ble reformen gjennomhullet. Kristin Halvorsen derimot har foretatt minimale endringer og holdt de økonomiske rammebetingelsene prisverdig stabile. Det er derfor kapitaleiere og høyinntektsgrupper vil like henne, mener Christensen.

Knapt målbart

De to mener at Halvorsen vil kunne vise til en viss skatteinnstramning for de rikeste og litt mer å rutte med for de med lave inntekter.

— Men endringene vil knapt være merkbare, og det er overraskende, mener Solvang.

De med høyest lønnsinntekt får nå den høyeste toppskatten fra inntekter over 650.000 kroner. Så langt har denne skatten slått inn på inntekter over 750.000 kroner. De med lavere inntekter har størst nytte av at standardfradragene er hevet litt.

På formuesskatten øker Halvorsen likningsverdien for boliger med ti prosent og reduserer aksjerabatten med fem prosent. Det betyr at likningsverdien på aksjer, aksjefond og grunnfondsbevis skal settes til 85 prosent av markedsverdi og ikke 80 prosent som nå.

Lav gjennomsnittsskatt

I regjeringens egen tabell som skal vise fordelingsvirkningen av budsjettet går det frem at alle nordmenn med mer enn en million i bruttoinntekt får en skatteskjerpelse på 0,4 prosent. Da har man også tatt med gjennomsnittlig økning i formuesskatt for denne gruppen. Alle nordmenn med over en million kroner i bruttoinntekt har en gjennomsnittsskatt på 33,9 prosent, viser Halvorsens egne beregninger.

— Det er med andre ord ingen grunn til å rømme landet, mener Christensen og Solvang.

Høvik, Tor