Allerede i middelalderen ble ekstrakter fra planten Nerium Oleander brukt i behandlingen av kreft — på flere ulike steder i verden. Oleander er en blomstrende busk eller småtre i gravmyrtfamilien. Hele planten er sterkt giftig. Her hjemme har uttrekk fra ulike digitalisarter, revebjelle, i minst 200 år vært brukt mot hjertesvikt og forstyrrelser i hjerterytmen.Ny forskning viser at ulike kreftcellekulturer begår programmert selvmord når de utsettes for digitalis, skriver det vitenskapelige magasinet Gemini. Lite forskning Oleander og revebjelle inneholder stoffer vi kaller hjerteglykosider. Fra revebjelle får vi hjerteglykosidene digitoxin og digoxin, og fra oleander stoffet oleandrin.Kinesisk urtemedisin som tradisjonelt har vært benyttet i kreftbehandling, inneholder ofte hjerteglykosider. I Vesten har det vært kjent siden 1960-tallet at hjerteglykosider kunne hemme veksten av kreftceller. Men dyreforsøk antydet at det trengtes så store doser at glykosidene ble giftige. Dermed dalte interessen for videre forsøk.Men i 1979 ble det observert i Sverige at kreftcellene hos brystkreftopererte kvinner, som også hadde hjertesykdommer som ble behandlet med digitalis, var mindre ondartet enn hos pasienter som ikke brukte digitalis. Tilbakefallsprosenten var også drastisk lavere. Oppdagelsen førte likevel ikke til noe mer forskning den gangen. Øker effekt av strålingen Men nå tar norske forskere opp den gamle tråden.For tre år siden begynte Johan Haux, stipendiat ved NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi, å undersøke digitaliseffekter på ulike celletyper. Det var kreftcellekulturer fra hjerne, blod, bryst og prostata. Forsøkene viste at tilførsel av digitoxin eller digoxin, i konsentrater som ikke er giftige for mennesker, medførte programmert celledød i alle disse kreftkulturene.Problemet med kreftceller er ikke bare at de deler seg for ofte, men at de ikke dør. Å finne frem til mekanismene som styrer denne prosessen, så vi kan stimulere kreftceller til å begå selvmord som normale celler gjør, blir derfor en måte å angripe sykdommen på. Forsøkene man har gjort med digitalis virker i så måte lovende.Trondheimsforskerne har også funnet ut at digitoxin øker effekten av strålebehandling på brystkreft- og hjernekreftceller. De planlegger nå kliniske studier av pasienter med en type hjernesvulst, glioblastom. Andre typer kreft som er følsomme i laboratorieforsøkene, kan også bli aktuelle, som prostata og visse andre typer av lymfekreft.