TOR OLAV MØRSETH

19,90 kroner kiloen står det på bananene fra Max Havelaar. Rett ved siden av ligger bananer til 16,90 og 14,90. Nå velger flere og flere de dyreste.

Tommy Lyssand er butikksjef ved Meny Bergen Storsenter, og sjekker banansalget så langt i år. I januar ble det solgt mellom 50 og 100 kilo rettferdige bananer i uken. Nå selges det 150-200 kilo.

— Salget har økt kraftig. Det har vært mye oppmerksomhet rundt dette, sier Lyssand.

50 kroner dyrere i året

I april hadde Max Havelaar, som sertifiserer såkalte rettferdige produkter i Norge, kampanjer i en rekke butikker. Der ga de folk informasjon og delte ut smaksprøver.

Rettferdige produkter betyr at bøndene og arbeiderne er sikret en minstepris for arbeidet sitt. Denne minsteprisen ligger som hovedregel over markedsprisen.

I mars viste Forbrukerinspektørene på NRK bilder fra banandyrking i Den dominikanske republikken. I programmet ble det blant annet vist at inntekten til arbeiderne som dyrket bananer var så lav at barna deres sultet.

Siden har banansalget tatt av. Før innslaget ble det solgt om lag syv tonn rettferdige bananer i Norge. Nå selges det 26 tonn i uken.

— Når forbrukerne får kunnskap om disse produktene, velger flere rettferdig. Når de blir klar over hva som skjer under produksjonen og ser at disse varene er bare litt dyrere, vil mange kjøpe dem, sier Carin Leffler i organisasjonen Fremtiden i våre hender.

- En bedre lunsj

Med torsdagens priser fra Meny utgjør forskjellen mellom dyreste og billigste merke mindre enn 50 kroner i året. Vi spiser hver i snitt 9,6 kilo bananer i året.

Leffler skriver nå brev til flere matvarekjeder for å overtale dem til å ta inn de etiske produktene. Ifølge FBI skal noen butikker i Rema-kjeden, som tidligere er kjent som versting på etiske produkter, også ha begynt å ta inn rettferdige bananer.

— Hvorfor skal vi betale mer for et tilsvarende produkt?

— Du bidrar til noe som er rettferdig. Det er anstendig at vi som har en god slant til overs kan gi litt mer til dem som trenger det. En rettferdig banan til lunsj smaker rett og slett litt bedre på mange måter.

Likevel er nordmenn sinker på kjøp av rettferdige produkter. I Sveits utgjør for eksempel salget av slike bananer nå om lag 50 prosent av markedet. I samme land er 20 prosent av blomstene etisk merket, og i Storbritannia fem prosent av kaffen, mot knappe en prosent i Norge.

- Råd til å betale ekstra

— Da jeg startet her for tre år siden, var det ikke mange som visste om rettferdige varer. Nå tror jeg kunnskapen er større. Salget av produktene øker jevnt og trutt, men vi ligger langt bak en del andre land i Europa, sier produktansvarlig John Aurtande i Max Havelaar Norge.

I 2004 solgte Max Havelaar-produktene for 38 millioner kroner, 5 millioner kroner mer enn året før. Kaffesalget økte med 19 prosent, salget av bananer med 12 prosent. Og så langt i 2005 fortsetter veksten, ikke bare på bananer.

— Så lenge folk får informasjon om rettferdig handel, er de villige til å kjøpe. Salget har økt mer enn vi trodde, sier Aurtande.

I fjor, da den tyske dagligvaregiganten Lidl kom til Norge, var forkjempere for etisk handel redde for at andelen skulle bli enda mindre.

— Fokus på lavpris slår ikke heldig ut for oss. Vi var redde for at Lidl ville få store konsekvenser, men det har ikke slått til. Nordmenn har råd til å betale et par kroner mer for en pose kaffe.

SALGSØKNING: Salget av etiske bananer er flerfoldig hva det var for bare noen uker siden hos butikksjef Tommy Lyssand ved Meny Bergen Storsenter.<br/>Foto: TOR HØVIK