MEXICO: Lukten av grisemøkkog en eim av råtne egg møter Illiana Arias i det hun stiger ut av pickupen. Det er 37 varmegrader i skyggen, de 4000 grisene i de åpne grisehusene rører seg ikke mer enn nødvendig.

Dersom den 37 år gamle miljøingeniøren ikke finner store mangler, kan Keken-konsernet – Mexicos nest største svineprodusent – i år kvittere ut 89.000 klimakvoter. Metangassen fra de totalt 16.000 grisene de har i dette området tilsvarer årsutslippet fra ca. 40.000 norske biler.

Det er viktig at systemet blir overvåket og også kritisert. Det er sikkert ikke perfekt.

Illiana Arias i Det Norske Veritas

Arias er en av ca. 150 ansatte i Det Norske Veritas (DNV) som kun arbeider med klimakvoter. DNV er verdens største blant selskapene som sluser prosjekter gjennom FNs kvote-nåløye. De skal sjekke at alle FNs vilkår er oppfylt, og at anleggene faktisk bidrar til reduksjoner i utslippene av klimagasser. Det norske selskapet er ett av 40 som har FN-godkjenning til å gjøre denne jobben.

Illiana Arias har hjelm på hodet og en bandasje på høyre hånd.

— Senebetennelse. Det er så ekstremt mye arbeid, sier 37-åringen.

Arbeidspresset har sine grunner: Bedrifter i de fleste u-land som ønsker å selge klimakvoter har et veldig hastverk. Arias' pult lesses ned med nye prosjekter.

Voldsom pågang

Nesten alle som får lov til å selge u-landskvoter i dag – det være seg vindmølleparker, vannkraftverk eller sementfabrikker som reduserer sine utslipp – ligger i land som Kina, India, Sør-Korea og Brasil. Etter nyttår vil nye prosjekter fra disse landene ikke kunne selge kvoter i EU-systemet, som er verdens desidert største marked for slike papirer.

Årsaken er at EU vil at u-landskvotene i fremtiden skal komme fra verdens minst utviklede land. Logikken er at det er disse som virkelig trenger investeringer i fornybar energi og moderne teknologi. De fleste slike land ligger i Afrika, et kontinent som i dag nesten ikke har kvoteprosjekter.Prosjekterfra rikere u-land som blir godkjent etter 31. desember i år, stenges derfor ute fra EUs system. Dersom de derimot blir godkjent av FN før 2012 er omme, er de på trygg grunn, og kan selge utslippstillatelsene til europeiske bedrifter i mange år fremover.

— Vi har en voldsom pågang fra kunder, og rekrutterer folk for å ta unna arbeidet, sier Bjørn K. Haugland, konserndirektør for teknologi og bærekraft i DNV.

Prisene faller

Tall fra FN viser at kvoteprosjektene ligger i kø: Antallet u-landsprosjekter ligger an til å bli mer enn doblet, fra dagens 3871 godkjente prosjekter til 7912.

Rushet er godt nytt for DNVs folk, som får mye å gjøre. For dem som ønsker at det skal koste å slippe ut CO2, er den voldsomme pågangen dårlig nytt. Et ferskt estimat fra tenketanken The Center for Clean Air

Policy Europe (CCAP-EU) viser at det hele u-landskvotesystemet ligger an til å kollapse innen få år. Det kommer til å bli langt flere kvoter på markedet enn det finnes kjøpere til. Resultatet er sterkt fallende kvotepriser.

Dette rammer også selskaper som har spesialisert seg på kvotehandel. Sist fredag måtte det London-baserte selskapet Trading Emissions Plc nedskrive verdien av sin virksomhet med over 1,2 milliarder kroner. Nedskrivningen kom som følge av at kinesiske FN-kvoter falt med 70 prosent i løpet av siste halvdel av 2011.

For bedrifter i den rike delen av verden vil det bli stadig billigere å kjøpe seg fri ved hjelp av kvoter. De økonomiske insentivene for å gjøre utslippskutt på hjemmebane blir tilsvarende små. Det vil heller ikke være interesse for å utvikle nye utslippsreduserende prosjekter i utviklingsland, i og med at kvotene blir så dårlig betalt.

Drittlukt blir strøm

— Under her er det bare metan og grisemøkk, sier driftsleder Ramiro Caballero og tar noen gyngende steg på det som ser ut som noe midt mellom en gigantisk trampoline og et hoppeslott.

Husdyrgjødsel avgir store mengder metan, som er en aggressiv klimagass. Den store plastduken som er spent over gjødselbassenget fanger opp metanet. Den føres i rør til et lite hus et stykke bortenfor. En dyp brumming kan høres fra gassbrenneren, som er i drift dag og natt, året rundt. Lukten av råtne egg kommer fra svovelforbindelser som blir dannet.

Etter hvert er planen å koble en generator til brennerne, slik at de kan produsere strøm. Da vil gårdene bli selvforsynte med elektrisitet, og slik få ned klimautslippene ytterligere.Svineprodusenten håper at de ikke blir rammet av prisraset på kvoter. De skrev kontrakt med en europeisk oppkjøper for flere år siden, og avtalte en pris som er mer enn det tredobbelte av dagens markedspris, som ligger rundt 32 kroner pr. tonn CO2.

— Nå har de ikke lenger så lyst på disse kvotene. Vi får håpe kontrakten holder, sier Caballero.

For lett å få godkjenning

En av grunnene til at det er så mange kvoter, er at svært få prosjekter blir underkjent. FN-styret har bare avvist 216 prosjekter, godkjenningsselskapene omtrent like mange. Nesten 4000 har sluppet igjennom hos begge instanser. Flere organisasjoner har kritisert godkjenningsselskapene for å være for ukritiske, og for å slippe igjennom tvilsomme prosjekter på løpende bånd.

DNV har selv vært i hardt vær. I 2008 ble de svartelistet av FN, fordi kontrollører fant mangler i selskapets rutiner. Etter en opprydding fikk de tilbake godkjenningen. DNV utfører i dag en fjerdedel av alle valideringer, og har totalt sluset ca. 2000 prosjekter gjennom til FN-styret.

Forskeren Lambert Schneider, som i dag arbeider for FNs klimasekretariat, skrev i fjor en rapport om klima og korrupsjon for Transparency International. Han mener det er "dyptgående problemer" i godkjenningsprosessen. Schneider viser til at alle de tre største aktørene – inkludert DNV – har vært suspendert på grunn av uregelmessigheter. I en uavhengig vurdering av selskapenes innsats fikk alle unntatt ett dårligste eller nest dårligste karakter. Schneider mener også at godkjenningsselskapenes uavhengighet kan settes i fare av at det er prosjektutviklerne selv – altså selskapene som vil selge kvoter – som betaler regningen for kontrolljobben.

Plaget av korrupsjon

Korrupsjon er også et tema. Analyseselskapet Point Carbon utfører hvert år en stor spørreundersøkelse blant aktørene i bransjen. I år svarte 15 prosent at de personlig hadde opplevd svindel eller korrupsjon i forbindelse med CDM-prosjekter.

— Vi legger vårt gode navn og rykte inn her. De interne kontrollsystemene er veldig omfattende, sier konserndirektør Haugland i DNV, som mener et uklart regelverk som åpner for bruk av skjønn er et større problem enn regelrett juks.Inspektør Illiana Arias leser av gassmåleren og sjekker at systemet er i samsvar med papirene. Ingeniøren har arbeidet i DNV i syv måneder, etter å ha tatt videreutdannelse innen fornybar energi og bærekraft i Tyskland. Hun regner seg som en miljøverner.

— Det er viktig at systemet blir overvåket og også kritisert. Det er sikkert ikke perfekt. Men om vi får redusert klimagassutslippene noe, så bidrar vi i med noe positivt. Jobben jeg gjør er mitt lille bidrag, sier 37-åringen.

VERDENSLEDENDE: Det Norske Veritas er verdens største i å sluse kvoteprosjekter inn til endelig godkjenning hos FN, og har 150 ansatte i 15 land som kun arbeider med klimakvote-prosjekter. Mexicanske Illiana Arias i Mexico er en de som er nylig ansatt for å ta unna for den enorme pågangen.
TOR HØVIK
HOLDER PÅ GASSEN: Den svarte plastduken hindrer at store mengder metangass fra grisemøkk kommer ut i atmosfæren. Inspektør Illiana Arias fra Det Norske Veritas kontrollerer at driftsoperatør Octavio Pavia har orden på utstyret.
TOR HØVIK
KLIMAGRIS: Keken-konsernet er Mexicos nest største produsent av gris. På Yucatán-halvøyen har de installert biogassanlegg på en rekke gårder, og kan slik selge klimakvoter for utslippsreduksjonene.
TOR HØVIK