Oslo tingrett mener en samlet presse omgående skal ha tilgang på lydopptakene som ble gjort av rettsforhandlingene i Treholt-saken. En liten del av de 175 timene med opptak er gjort fra lukket rett. En beslutning om avgradering av disse må tas av Borgarting lagmannsrett. Det er lagmannsretten som i juridiske termer er utsteder, fastslår retten i en beslutning mandag.

— PST er materialets oppbevaringssted, ikke utstedende myndighet, påpeker retten.

Tingrettsdommer Finn Hauge er kritisk til måten PST har håndtert pressens begjæring om å få høre lydopptakene fra rettsforhandlingen i Treholt-saken på. Han framhever at pressens rolle som offentlig vaktbikkje av demokratiske hensyn er understøttet av rettsavgjørelser både i Menneskerettighetsdomstolen og i Høyesterett.

— PSTs anførsler for tingretten kan oppfattes slik at PST har begrenset forståelse for viktigheten av denne oppgaven, skriver Haugen i beslutningen.

PST-sjefen i dobbeltrolle

Både PST og påtalemyndigheten er lite egnet til å bestemme om pressen skal få høre opptakene eller ikke på grunn av deres tidligere funksjoner i saken, mener retten. Pressens interesse for opptakene knytter seg først og fremst til hvordan det daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT) gjennomførte etterforskningen mot Arne Treholt og om det ble begått lovbrudd i dette arbeidet, påpeker dommeren.

Det gjør at PST-sjef Janne Kristiansen har en dobbeltrolle som gjør at noen vil stille spørsmål ved hvor lojaliteten hennes ligger.

— Etter at Gjenopptakelseskommisjonens siste avgjørelse forelå, var hun ifølge flere pressereferater «forbannet og opprørt på vegne av alle som jobber og har jobbet i Politiets sikkerhetstjeneste» og hun «forventer en unnskyldning fra dem som har fremsatt beskyldningene», mens hun vedrørende EOS-utvalgets konklusjon om ulovlig romavlytting ikke ville beklage slik bruk og uttalte at den bare hadde historisk interesse, skriver Haugen.

Må akseptere feil

Det var Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner som i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985. I et notat om opptakene i 1985 skriver Eidsivating lagmannsrett at lydbåndene kan ha historisk verdi som det bør gis adgang til når det ikke lenger er saklig grunn til å holde dem hemmelige.

— Det var forutseende tale, skriver Haugen og fastslår at rettsstaten Norge ikke er tjent med å dysse ned forhold knyttet til "offentlig myndighetsutøvelse og hemmelige tjenesters virksomhet.

— Selv om forholdene ligger langt tilbake i tid, er det av hensyn til tilliten til systemet viktig å få avklart om POT har begått feil. Det er dernest viktig at PST på en entydig måte offentlig aksepterer eventuelle feil som ble begått og klargjør hvorfor dette verken kan eller vil gjenta seg, skriver Hauge.

Beslutningen kan ankes, og det er derfor gitt oppsettende virkning, noe som betyr at tilgang på opptakene tidligst kan skje når siste ankeinstans har sagt sitt.