_SVERRE STENSENG

ANNE HAFSTAD

INGEBORG MOE_

Det tilsvarer 5500 hofteoperasjoner av den dyreste typen.

Landet rundt kjempes det harde slag mellom eiere, ansatte og ledelse i sykehusene om kutt og nedskjæringer for å sikre lavere underskudd. Samtidig viser en gjennomgang av budsjettene for 2008 at rentekostnadene stiger kraftig for alle helseforetakene. Mens de årlige utbetalingene til sykehusenes bankforbindelser i 2006 var på knappe 330 millioner kroner, ventes kostnadene i 2008 å ligge på 820 millioner kroner.

**Les mer:

Haraldsplass mangler 50 mill.**

— En del av dette er døde kostnader som kunne ha vært brukt på noe annet. Det ulykkelige er at sykehusene bruker mer penger enn de har, sier professor Ivar Sønbø Kristiansen ved Institutt for helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo.

Nybygg tas i bruk

For eksempel er prisen for en full hofteoperasjon med ny protese i dag 150.000 kroner. For den summen som sykehusene til sammen betaler i renter til staten og banker, kunne man utført nesten 5500 hofteoperasjoner.

En viktig grunn til at gjelden øker, er at nybygde sykehus tas i bruk og gjelden fra byggeprosjektet kommer inn i regnskapet. Da øker også rentekostnadene. De langsiktige byggelånene Helse Sør-Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord har til staten, er nå på 12 milliarder kroner.

**Olav Kobbeltveit:

Helsereforma grunnstøyter**

Sykehusene kan be staten om lov til å låne penger til utgiftene i banken. Kassakreditten har økt jevnt de siste årene, og norske helseforetak har i dag kassekreditter på til sammen seks milliarder kroner. Det vil si at en tredel av alt helseforetakene har lånt, går til å dekke løpende kostnader.

Pensjonspremier

— Å låne penger til å bygge hus, er helt normalt, og rentekostnader følger som en naturlig konsekvens av dette. Ordningen med driftskredittene er ment å håndtere kortsiktige svingninger i likviditeten og burde ideelt sett ha ligget rundt null. Det er en krevende utfordring at dette begynner å bli en permanent løsning, sier avdelingsdirektør Frode Myrvold i Eieravdelingen i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

De siste økningene i kassakredittene skyldes økte pensjonspremier for sykehusenes ansatte og pensjonister. Mens lønn og antall ansatte stiger, har også folks levealder steget kraftig. Dermed øker også pensjonspremiene.

Dette har kommet brått på sykehusene. Samtidig er kontantkassene bunnskrapt etter år med underskudd. Dermed har de måttet låne for å betale regningene.

- Løsning i mai

— Det er et problem, men ikke et stort problem, sier økonomidirektør Jann Georg Falch i Helse Nord.

Han innrømmer at utviklingen ikke kan fortsette, og setter sin lit til at Regjeringen rydder opp slik helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad lovet på Stortingets talerstol for halvannen uke siden. Hun skisserte en løsning senest i forbindelse med fremleggingen av revidert statsbudsjett i mai.

I et felles brev sendt departementet i november i fjor, ber alle helseforetakene om at staten dekker kostnadene for 2007 og 2008. Alternativet er å låne mer.