TRON STRAND

Det var visesentralbanksjef Jarle Bergo i Norges Bank som forklarte dette i går da han kommenterte en årlig, uavhengig rapport om Norges Banks virksomhet.

Rapporten — Norges Bank Watch - gir sentralbanken i hovedsak godkjent karakter for virksomheten, men kritiserer samtidig banken på enkeltpunkter.

Sur svie etter lønnshopp

Sentralt i kritikken står nettopp rentehoppet etter det dyre lønnsoppgjøret i 2002. I desember 2001satte Norges Bank ned renten fra 7 til 6,5 prosent. Renten ble holdt uforandret på våren og begynnelsen av sommerne 2002. For mange grupper av lønnsmottakere skulle 2002 tilsynelatende bli et fett år med store lønnstillegg. Mange grupper klarte å forhandle seg frem til lønnstillegg godt over 6 prosent. Det likte Norges Bank dårlig.

— Det var en investering vi gjorde der, for å få partene i arbeidslivet til å forstå konsekvensene av lønnsdannelsen. Så langt ser det ut til at dette er godt forstått av partene, kommenterte visesentralbanksjef Jarle Bergo i går.

Utvalget bak rapporten, professorene Arne Jon Isachsen (BI) og Steinar Holden (UiO), samt sjeføkonom Øistein Dørum i DnB NOR, kritiserer sentralbanken for å ha ført en for stram rentepolitikk for lenge, men også de legger vekt på at det var viktig å dressere partene i arbeidslivet. De mener at rentehevingen tydeliggjorde konsekvensene av for høy lønnsvekst.

Norges Bank var bakpå

Dørum sa i sin innledning under presentasjonen i går at Norges Bank «kom bakpå», men han la til at da banken først erkjente at de førte en for stram politikk, så reagerte de raskt - underforstått at renten ble satt raskt ned.

De tre økonomene er bekymret for at rentenivået i dag er for lavt, og at banken igjen kan komme til å reagere for sent. Utvalget ser ingen realøkonomiske begrunnelser for de siste rentereduksjonene fordi oppsvinget i økonomien for lengst var kommet i gang. De er tilfredse med at sentralbanken har signalisert at det er sannsynlig med en renteøkning, og at renten på sikt bør opp på et normalnivå. Det vil si øke med inntil 2,5 prosent. Men de er mer usikre på tempoet sentralbanken velger for økningen av renten.

— Bedre snart enn sent, sier Dørum som begrunner dette med at det er fornuftig med en gradvis økning, og venter banken for lenge kan det igjen bli nødvendig med sjokkterapi i form av mange og kraftige rentehopp. Det igjen kan føre til en styrking av kronen og at næringslivets konkurransebetingelser svekkes.

— Med en gradvis økning kan kronekursen lettere holdes i sjakk, sa Dørum.

Snever tolkning av mandat

Økonomene påpeker også at sentralbanken har en tendens til å tolke sitt mandat for snevert gjennom manglende vektlegging av kursstabilitet. Når det gjelder inflasjonsmålet på 2,5 prosent, tyder en vesentlig svakere inflasjon enn dette på at «de pengepolitiske målsettinger er for snevre», hevder utvalget, men legger til at alle aktører likevel er fornøyd - trass i den meget lave inflasjonen.

Visesentralbanksjef Jarle Bergo ville i går ikke kommentere kritikken i rapporten, og henviste i stedet til at rapporten i hovedsak gir banken et godt skussmål.