Det er den generelle holdningen hos de viktigste markedsaktørene etter at finansminister Per-Kristian Foss torsdag la fram et nytt stramt budsjett.

I rentemarkedet ble det registrert marginale fall i de fremtidige renteavtalene (FRA-kontraktene) helt frem til mars 2004.

Kontrakter med forfall i juni lå torsdag formiddag på 4,70 prosent mens kontraktene med forfall i september og desember lå på 4,26 prosent. Mer oppsiktsvekkende er det at avtaler med forfall i mars 2004 også ligger på 4,28 prosent.

Dermed er markedets svar at vi får nye rentekutt på i alt 0,75 prosentpoeng selv med en romsligere finanspolitikk.

Nøytralt

— Revidert nasjonalbudsjett er helt nøytralt i forhold til renteprognosene, sier sjeføkonom Steinar Juel i Nordea. Han mener den økte bruken av oljepenger i dag er et resultat av pengebruken i 2002.

Da Foss la frem sitt forrige reviderte budsjett på denne tiden i fjor delte han raust ut den økte skatteinngangen. Mot slutten av året kom så svikten.

Juel mener renteutviklingen vil tåle påplussinger i Stortinget, men sier det er viktig hvordan pengene brukes. Midlertidige tiltak for å bekjempe arbeidsledighet er "ufarlige" tiltak.

— Forpliktende vedtak om økte utgifter i årene fremover til pensjonister og barnefamilier kan få en annen virkning, sier Juel.

Han tror imidlertid at regjeringen lenge har vært pinlig klar over at budsjettet ikke kommer gjennom Stortinget uten påplussinger, og at det ligger inne som en slags uuttalt forutsetning.

Romsligere finanspolitikk

Leder av avdelingen for rentehandel i Gjensidige NOR, Olav Gunnes, sier til NTB at revidert nasjonalbudsjett er strammere enn de fleste forventet. Han mener det ikke vil påvirke renteprognosene dersom Stortinget plusser på et par milliarder.

Gunnes viser til de beregninger som er gjort av forskere i Statistisk sentralbyrå om virkningene av en romsligere finanspolitikk de neste 18 måneder. Med en forbigående økt utgiftsside på 15 milliarder kroner vil virkningene på rentenivået bare bli et par tideler.

Det var da denne prognosen ble presentert at tidligere sentralbanksjef Hermod Skånland kommenterte fra salen: Har man noen eksempler på økte offentlige utgifter som ikke blir permanente? (NTB)