De hadde kommet til seinhøsten 2003, og få i klassen hadde lært å lese. Lærerne bekymret seg over at førsteklassingene på Otterup skole var så ville at ingen lærte noe. Guttene dominerte, jentene våget knapt å rekke opp hånden.

Det var bare en ting å gjøre, mente skoleinspektør Jørn Mühl ved den 500-barns store skolen rett utenfor Odense i Danmark. Da elevene kom tilbake etter jul, ble klassen delt i to — gutter og jenter.

Ble lesehester

— Det fungerte svært godt. Mer aktivitet, flere pauser og kortere læringsintervaller gjorde guttene roligere, sier Mühl.

Les også: - Ikke aktuelt i Bergen

I forrige uke skrev BT om funn fra storundersøkelsen «Barn i Bergen». De slo fast at gutter dobbelt så ofte har psykiske helseproblemer som jenter. Atferdsvansker utgjør en stor del av guttenes problemer, og det er de mest aggressive guttene som har høyest risiko for å bli triste og nedfor.

— Vi så at vi hadde for mange sinte gutter. At de ikke lærte noe, ga dem heller ingen mestringsfølelse. Da blir man enda mer aggressiv, sier Mühl.

På Otterup skole fortsatte jenteklassen som før, mens guttene bare hadde regning og gym. Aktiviteter som bueskyting skulle stimulere dem til å lære mer. Etter en måned ble guttene sluppet tilbake til jenteklassen. Resultatet var uventet.

— En lesetest viste at klassen var den beste i hele kommunen, sier klassens lærer den dag i dag, Jeanette Lange.

Deles på nytt

— Dette er ikke et vitenskapelig forsøk. Vi vet ikke om det er derfor de ble flinke. Men sammenhengen er påtakelig, sier hun.

I guttenes fravær hadde jentene tødd opp. Guttene var blitt langt roligere. Siden den gang har flere klasser vært oppdelt ved Otterup - både for kortere og lengre tid. Skoleinspektør Mühl anbefaler gjerne metoden til norske skoler.

Les også: Frykter steile kjønnsroller

— Men det må være reelle problemer i klassen. Man skal ikke gjøre dette bare for å gjøre det. Dessuten må det være et grundig oppfølging underveis, sier han.

I dag går klassen på femte trinn. Klasserommet skiller seg ikke fra de norske, med tavle, pulter og datamaskiner bakerst. Men støynivået er høyt. Etter fem år har problemene igjen tårnet seg opp. Det er besluttet at de skal deles på nytt.

Kasper Nielsen (11) husker tiden før delingen i første klasse som en høylytt periode.

— Det var ikke så godt. Men da vi kom tilbake, var vi litt roligere, sier han. Tiden med bare gutter synes han var grei.

— Når ikke pikene var der, var det ikke så pinlig å snakke om ting.

Jenteforsøk

Siden har klassen hatt flere enkeltfag hver for seg, som musikk, naturfag, dansk, matte og gym. Alle skolens klasser blir splittet i fysikk.

I 7. klasse gjør den ene halvdelen klart til forsøk med elektrisk motstand på fysikkrommet. Guttene er en annen plass.

— Det er en fordel for begge kjønn å bli skilt, sier fysikklærer Jytte Nielsen. Før sto guttene for flesteparten av forsøkene, mens jentene holdt seg i bakgrunnen.

Les også: Oppskrift på skolesuksess

14-årige Malene Nilstrop foretrekker å ha bare jenter rundt seg.

— Jeg elsker forsøkene. Men jeg ville ikke gjort like mye om guttene var her.

Skoleinspektør Mühl medgir at prosjektet har fått kritikk, men ikke fra foreldrene.

— Prinsippet om at alle skal få like muligheter er viktig å beholde. Men er det likhet når vi vet at det er enorme forskjeller innenfor en klasse, spør Mühl.

Hva mener du om kjønnsdelte skoleklasser? Si din mening!