Hele 74 prosent sier nei i en ny meningsmåling.

Bare 16,8 prosent er for medlemskap, mens 9,2 prosent svarer «vet ikke» på spørsmål om man er for eller imot at Norge blir medlem av EU, skriver Nationen.

Under folkeavstemningen i 1994 var det 52,2 prosent som svarte nei, og i den første avstemningen i 1972 var nei-flertallet på 53,5 prosent.

Meningsmålingen er utført av Sentio for avisene Nationen og Klassekampen. Sentio må gå tilbake til 2005 for å finne et ja-flertall på sine EU-målinger.

Hvis trenden holder seg i et halvt år til, vil det ha vært nei-flertall i befolkningen i ti sammenhengende år.

Flertall på Stortinget

Dette står i sterk kontrast til Stortinget, der det fremdeles er et flertall blant våre folkevalgte politikere for et EU-medlemskap.

Men politikerne går stille i dørene når det gjelder temaet. Både statsminister Erna Solberg (H) og Aps partileder Jonas Gahr Støre har sagt at spørsmålet om norsk medlemskap i EU for tiden er «uaktuelt».

Senterpartiets tidligere partileder Anne Enger — som fikk tilnavnet «EU-dronningen» under kampen mot norsk EU-medlemskap i 1994 - er ikke i tvil om at den store politiske mobiliseringen man var vitne til for 20 år siden har fått store konsekvenser for norsk politikk.

Fikk konsekvenser

— Det viktigste er at Norge ikke gikk inn i EU. Men alliansen som oppsto har også fått konsekvenser. Den rødgrønne regjeringen er et eksempel på hvordan man klarte å bygge over noen skiller som hadde eksistert lenge, sier hun til Klassekampen.

Organisasjonen Nei til EU feirer 20-årsjubileet på behørig vis og avholder sitt landsmøte i helgen.

Avtroppende leder i Nei til EU, Heming Olaussen, skriver i en kronikk i Aftenposten at organisasjonen framover må jobbe for å få en folkeavstemning om EØS-medlemskap.

Olaussen mener man må erstatte den nåværende EØS-avtalen med en tosidig fornyet handelsavtale med EU.