Selv om det er store variasjoner, konstaterer ledelsen i Kommunenes Sentralforbund (KS) at vi må nesten ti år tilbake i tid for å finne hyggeligere tilstander i kommuneøkonomien.

En rekke rådmenn og ordførere omkring i by og bygd slår seg i disse dager for brystet og utbasunerer knallresultater når de gjør opp status for fjoråret. Fjell kommune er en av dem, Os og Bergen følger opp. Samtidig kommer mer dystre meldinger: småkommuner i Hardanger og Nordhordland strever i økonomisk bakevje — nå som før.

Vekstkommuner i støtet

Seniorrådgiver Håvard Rød hos Fylkesmannen i Hordaland heller kaldt vann i blodet på dem som tror at nå går alt så mye bedre:

— Det er for tidlig å fastslå om vi er vitne til en varig snuoperasjon, ettersom det er de foreløpige regnskapstallene som nå foreligger. Dessuten er det først og fremst i vekstkommunene med tilflytting at utviklingen er spesielt positiv, sier Rød.

Han nevner at det fortsatt er 11 kommuner i Hordaland som står oppført i Kommunal- og regionaldepartementets register om betinget godkjenning og kontroll (ROBEK-registeret).

Disse kommunene kan ikke foreta låneopptak eller inngå langsiktige leieavtaler uten departementets godkjenning (i praksis Fylkesmannens samtykke). En av dem er paradoksalt nok Bergen, som fikk betydelig overskudd i fjor.

«Blå» kommuner best

En fellesnevner for kommunesektorens økonomiske helsetilstand er at de «blå» kommunene utmerker seg positivt. Det er påfallende mange Høyre- og Frp-styrte bykommuner og store landkommuner som er havnet på den grønne grein. Stavanger er en av dem, med over 400 mill. kroner i overskudd og med et driftsresultat på 8,4 prosent. Også Bergen kommer bra fra det, med et overskudd på 445 millioner og et driftsresultat på knappe 6 prosent.

Tidligere kommunalminister Erna Solberg (H) skinner som en sol når hun får anledning til å kommentere dette:

— Borgerlige politikere er opplært til at de ikke skal bruke mer penger enn de har. Men mange senterpartipolitikere opptrer riktignok like fornuftig, sier hun.

  • Det var i 2004 forbedringen startet, og den ble forsterket i fjor. Da hadde kommunene opplevd betydelig skattesvikt de to foregående år. Dette vi nå opplever er resultatet av at norsk økonomi generelt går veldig bra, med lave renter og gode skatteinntekter. Veien videre må være å ha fokus på utgiftene, for det viser seg at kostnadene ofte er viktigere enn inntektssiden når man skal ha orden på kommuneøkonomien, sier Solberg.

Mer effektiv drift

— De foreløpige oversiktene for 2005 viser at kommunesektoren ikke har hatt bedre resultater siden 1997, opplyser administrerende direktør Halvdan Skard i KS til Bergens Tidende.

I et forsøk på å forklare denne hyggelige utviklingen, svarer han slik:

— Det kan for det første se ut til at kommunene jevnt over er blitt flinkere til å effektivisere, og tilpasse tjenestetilbudet de økonomiske rammer de har, og for det andre var skatteinngangen spesielt god i slutten av fjoråret, sier Skard.

Men han understreker samtidig at mange mellomstore kommuner sliter med økonomien. Dessuten vil 2006 bli et krevende år. Den programfestede satsingen på barn og de aller eldste er beregnet til å koste 1,8 milliarder kroner. I tillegg kommer «kunnskapsløftet», slik at det samlete beløpet ifølge forpliktelsene i Soria Moria-erklæringen nærmer seg 2,5 milliarder.

— Problemet er imidlertid at regjeringen har ikke helt fulgt dette opp i budsjettet, påpeker Skard.