Årsaken var kampanjen som ble startet av Bengt Eidem, rådgiver for forsvarsminister Kristin Krohn Devold. Da han ble kreftsyk i vår, måtte han gå ut i mediene for å finne en benmargsdonor.

— 10.000 personer meldte seg i løpet av en måned. Vi fikk ny rekord i Bergen med 1000 nye blodgivere til Blodbanken. Mange av dem ønsket å bli benmargsdonor, sier Tor Hervig, avdelingsoverlege ved Blodbanken på Haukeland Universitetssjukehus.

Blodbanken verver ellers jevnt og trutt etter det behovet som meldes fra Benmargsgiverregisteret i Oslo.

— For tiden er behovet stabilt. De aller fleste norske vevstypene er dekket.

Kreftsyke trenger beinmarg

Det trenger ikke bare være egne syke slektninger som kan ha nytte av folks beinmarg. Vevstypene bestemmer.

Uten benmargsdonorer har pasienter med for eksempel leukemi eller en annen alvorlig blodsykdom, små sjanser til å leve lenger enn noen få år.

Det er stamcellene i benmargen som er så viktige for pasientene. De er opphav til røde og hvite blodlegemer og blodplater.

Slik blir du benmargsgiver

  • En vanlig blodprøve avgjør hvilke vevstyper du har. Opplysningene legges inn i databasen i Benmargsregisteret.
  • Når en pasient trenger transplantasjon, letes det frem en margdonor som har samme vevstyper som pasienten.
  • Det er først når benmargen skal overføres at du gir ditt bidrag. Bare en liten del av benmargen tas ut. Tapet opprettes raskt.
  • Du kan trekke deg når som helst, uten å oppgi grunn, før forbehandlingen av pasienten begynner.
  • Du melder deg som giver i din blodbank. Bare blodgivere kan bli marggivere.

(KILDE: Det norske benmargsgiverregisteret, se www.nordonororg.org)